Vojvodina er en provins i Serbia, nord for elvene Donau og Sava. Provinsen som omfatter den serbiske delen av den ungarske slette, grenser til Ungarn i nord og Romania i øst. Provinsens hovedstad er Novi Sad.
Vojvodina består av landskapene Srem i sørvest, Bačka i nordvest og Banat i øst. Jordbruket er betydelig. Størstedelen av arealet er oppdyrket. Det avles særlig mais, hvete, sukkerbete og solsikke. I Vojvodina er det forekomster av kull og petroleum. I provinsen er det næringsmiddel-, kjemisk, petrokjemisk, maskin- og tekstilindustri, samt kraftproduksjon.
Historie
Fra Stefan den helliges tid tilhørte Vojvodina Ungarn, unntatt i 1552–1690, da landet led hardt under tyrkerveldet, og i 1849–1860, da det var østerriksk kronland. På 1700-tallet ble det oppdyrket på ny av kolonister fra mange nasjoner. Vojvodina ble en del av Jugoslavia i 1919.
I 1941–1944 var området okkupert av tyske og ungarske tropper. 500 000 tyskerne ble fordrevet i 1945 og deres jord gjort til store statsgods, som omfatter 30 prosent av jordbruksarealet. Donau-Tisza-Donau-kanalsystemet, som ble påbegynt i 1958, har redusert flomskadene og gitt bedre transportforhold.
Ved oppløsningen av Jugoslavia ble Vojvodina en del av Serbia og Montenegro, og fra sommeren 2006 en del av Serbia.