Tungetale er motorisk tale uten at den bevisste personligheten er med, ofte med uforståelige ord. Tungetale kan forekomme i psykotiske og hypnotiske tilstander, men er særlig kjent som fenomen under religiøs ekstase.
Paulus regnet tungetale til nådegavene, og i religiøse samfunn hvor tungetale praktiseres oppfattes det som guddommelig inngitt tale.
Blant kristne trossamfunn er tungetale spesielt utbredt og tillagt vekt i pinsebevegelsen.
Tungetale er omtalt i Det nye testamentet i Apostlenes gjerninger kapittel 2, vers 4, kapittel 10, vers 46 og kapittel 19, vers 6, og i første Korinterbrev kapittel 12–14.