Versj. 17
Denne versjonen ble publisert av Sten Lundbo 4. mars 2019. Artikkelen endret 39 tegn fra forrige versjon.

Nordisk råd er en nordisk parlamentarisk samarbeidsorgan, som ble opprettet i 1952, etter at dets vedtekter var godkjent av nasjonalforsamlingene i Danmark, Island, Norge og Sverige. Den første sesjonen ble holdt i København 1953. Finland kom med i 1955. De selvstyrte områdene Færøyene og Åland fikk egne representanter i rådet i 1970, Grønland i 1984.

Ideen til etablering av Nordisk Råd oppstod allerede før andre verdenskrig. Blant annet førte skuffelsen over at det ikke ble noe nærmere felles nordisk forsvarssamarbeid (feilslåtte forhandlinger i 1948-1949) til opprettelsen av rådet. Initiativet ble tatt av den danske statsministeren Hans Hedtoft.

Nordisk Råds formål er å være et forum for samarbeid mellom de fem lands nasjonalforsamlinger og regjeringer.

Samarbeidet er organisert under følgende kategorier:

  • Kultur, fritid, og medier
  • Lov og rett
  • Miljø og natur
  • Norden og omverdenen
  • Økonomi, næringsliv og arbeidsliv
  • Utdanning og forskning
  • Velferd og likestilling

Tidlige suksesser var avtalen om et felles nordisk arbeidsmarked (1952) og avtalen om passfrihet for nordiske borgere på reise i Norden (1954). Senere er disse avtalene blitt oppdatert, og en rekke andre konvensjoner på ulike områder er utarbeidet, blant annet avtaler om trygderettigheter, om sosialhjelp og sosiale tjenester, og om miljøvern. På det juridiske området har samarbeidet om harmonisering av lovgivning lenge vært betydningsfullt, og var faktisk en forløper for Nordisk Råd helt tilbake til 1872.

Det kulturelle samarbeidet har også stått sterkt. En nordisk kulturkommisjon ble opprettet i 1947 og inkorporert i Nordisk Råd ved stiftelsen i 1952. Kommisjonen ble i 1971 erstattet av en embetsmannskomité for nordisk kulturelt samarbeid og et nordisk kultursekretariat i København. I 1966 ble Nordisk kulturfond opprettet. Nordisk Råd utdeler årlig en litteraturpris, en barne- og ungdomslitteraturpris, en musikkpris, en filmpris og en natur- og miljøpris.

Fra 1990-tallet er også utenriks- og sikkerhetspolitiske saker kommet med i det nordiske samarbeidet. I rådets opprinnelige arbeidsformer under den kalde krigen var dette helt utenkelig på grunn av dyp politisk uenighet.

Nordisk Råds plenum består av 87 parlamentarikere, fordelt på delegasjoner valgt av og blant nasjonalforsamlingene. Island har sju mandater, de øvrige 20 hver. Færøyene, Grønland og Åland har to representanter hver som inngår i den danske, henholdsvis finske delegasjon. Delegasjonsmedlemmene har alle forslags-, tale- og stemmerett. De organiseres etter partigrupper som i de nasjonale parlamentene. Til de årlige sesjoner utpeker hver regjering et skiftende antall regjeringsmedlemmer, som møter med talerett. Rådet trer sammen til ordinær sesjon en gang hvert år i de nordiske hovedsteder etter tur. Det velger et presidium som møtes flere ganger i året.

Rådets faste sekretariat ligger i København. Direktør er Britt Bohlin fra Sverige.

For å styrke samarbeidet mellom de fem regjeringene ble Nordisk ministerråd i tilslutning til Nordisk Råd opprettet i 1971.