Odelstinget

Odelstinget var den ene av Stortingets to avdelinger mellom 1814 og 2009. Odelstinget bestod av 3/4 av Stortingets medlemmer. Resten av stortingsrepresentantene utgjorde Lagtinget. Odelstinget hadde sine møter i stortingssalen.

Med delingen i Odelstinget og Lagtinget var Stortinget frem til 2009 organisert som et tokammersystem i motsetning til dagens ettkammersystem.

Funksjoner

Etter Grunnlovens paragraf 76 hadde bare regjeringen og Odelstingets medlemmer rett til å fremme lovforslag. Lagtingsmedlemmene hadde ikke forslagsrett. I praksis kom lovforslag vanligvis fra regjeringen i form av en Odelstingsproposisjon (Ot.prp.).

Alle lovforslag ble fremsatt på Odelstinget. Ble lovforslaget vedtatt der, gikk det videre til Lagtinget. Hvis de to tingene ikke var enige, gikk lovforslaget tilbake for ny behandling i Odelstinget etterfulgt av ny behandling i Lagtinget. Var de to tingene fremdeles uenige, ble saken avgjort av Stortinget i plenum med to tredjedels flertall. Det var bare lovsaker som ble behandlet på denne måten. Andre saker, som for eksempel vedtak av statsbudsjettet, ble behandlet og avgjort i plenum.

Odelstinget hadde også som oppgave å reise tiltale i saker for Riksretten.

Bakgrunn

På Riksforsamlingen i 1814 var det uenighet blant representantene om Stortinget skulle deles i to avdelinger eller ikke. Tilhengerene, med Christian Magnus Falsen i spissen, mente en deling ville sikre grundig overveielse av lovene og motvirke særinteresser og radikalisme. Motstanderne mente at et særskilt andrekammer, som Senatet i USA eller House of Lords i Storbritannia, ikke var nødvendig eller passet i et egalitært samfunn som det norske. Resultatet ble et kompromiss, som i praksis var et ettkammersystem forkledd som tokammersystem. Stortinget ble formelt delt i to avdelinger, men disse ble ikke valgt i forskjellige valg eller fra ulike samfunnsgrupper slik som i USA og Storbritannia. Lagtinget ble dermed ikke den modererende eliteforsamlingen som tilhengerene så for seg. Dessuten ble det bestemt at ved uenighet mellom Odelstinget og Lagtinget, skulle Stortinget i plenum vedta lovforslaget med 2/3 flertall. Siden Odelstinget utgjorde 3/4 av Stortingets medlemmer, kunne et stort flertall på Odelstinget i teorien overstyre Lagtinget.

Opphevet i 2009

Lagtingets sammensetning og begrensede fullmakter gjorde at Odelstinget ble den sentrale politiske arenaen. Etter at Norge på slutten av 1800-tallet fikk et system med parlamentarisme og politiske partier, ble det dessuten vanlig å gi Odelstinget og Lagtinget samme forholdmessige partisammensetning som Stortinget. Etter dette forekom det i praksis ytterst sjelden at de to tingene var uenige. Delingen i Odelsting og Lagting ble derfor overflødig. Erkjennelsen av dette førte til et grunnlovsvedtak 20. februar 2007 om å avskaffe begge ting og la lover bli vedtatt av Stortinget i plenum. Den gamle ordningen ble imidlertid beholdt ut den stortingsperioden man da var inne i, slik at endringen trådte i kraft 1. oktober 2009.

Odelstingspresidenter 1945-2009

Navn	Begynte	Sluttet	Parti
C.J. Hambro	1945	1949	Høyre
C.J. Hambro	1949	1950	Høyre
C.J. Hambro	1950	1954	Høyre
C.J. Hambro	1954	1958	Høyre
Alv Kjøs	1958	1961	Høyre
Per Borten	1961	1965	Senterpartiet
Nils Hønsvald	1965	1969	Arbeiderpartiet
Håkon Johnsen	1969	1973	Arbeiderpartiet
Per Borten	1973	1977	Senterpartiet
Asbjørn Haugstvedt	1977	1981	Høyre
Arne Nilsen	1981	1985	Arbeiderpartiet
Åshild Hauan	1985	1989	Arbeiderpartiet
Inger Lise Gjørv	1989	1993	Arbeiderpartiet
Gunnar Skaug	1993	1997	Arbeiderpartiet
Gunnar Skaug	1997	2001	Arbeiderpartiet
Ågot Valle	2001	2005	Sosialistisk Venstreparti
Berit Brørby	2005	2009	Arbeiderpartiet