Forestillingen om den sjuende himmel stammer fra den greske antikken, muligens fra Aristoteles. Ideen er at den himmelen vi ser består at sju gjennomsiktige lag eller sfærer. Månen og solen, samt planetene Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn er plassert i hver sin sfære. Den sjuende himmel er gudenes tilholdssted. Utenfor Saturn ender den virkelige verden, og drømmene, ønskene og fantasien overtok.
Forestillingen om de syv himler (sjuende himmel) har også fått innpass i den jødiske Talmud (Hagiga, II 1,12b).
I dagligtalen betyr uttrykket "i den sjuende himmel", å være i en helt usedvanlig oppløftet og glad stemning (som å være nyforelsket), eller å ha kommet til et fantastisk sted.