Niøyer er en klasse av rundmunner. Den omfatter én nålevende orden (niøyer; Petromyzontiformes) med én familie (niøyefamilien; Petromyzonidae) med 41 arter.
Beskrivelse
Niøyene har sju gjelleåpninger på hver side og ett enkelt nesebor – teller man på en av sidene gjelleåpningene, øyet og neseboret, har man de ni «øynene» som har gitt denne gruppen navn. Niøyene mangler kjever.
Levevis
Som voksne er niøyene blodsugere og åtseletere av andre fisker. De gyter i ferskvann i februar–juni. De blinde larvene (ammocoetes) lever nedgravd i sand- og mudderbunn tre til fem år før de forvandles til voksne. De lever av små mikroorganismer, alger og organiske partikler. Larvene skifter så form til den voksne formen, og det er nå den spesielle sugemunnen utvikles.
Noen arter blir kjønnsmodne direkte etter omdanningen fra larveformen (dette gjelder bekkeniøye), mens andre arter foretar vandringer ut i innsjøer og store vassdrag (som elveniøye) eller til havs (som havniøye).
Arter i Norge
I Norge forekommer 3–4 arter: havniøye, elveniøye og bekkeniøye; de to siste langs sørkysten og på Østlandet. Dessuten er arktisk niøye funnet noen få ganger i Pasvikelva, hvor den har sin vestgrense.