Versj. 4
Denne versjonen ble publisert av Stig Arild Pettersen 2. april 2019. Artikkelen endret 286 tegn fra forrige versjon.

Gresk ild er en en sterkt brennbar væske, oppfunnet av Kallinikos fra Heliopolis på 600-tallet etter vår tidsregning. Gresk ild antas å ha vært sammensatt av nafta, bek og svovel.

Da nafta også brant på vann, ble den særlig brukt som våpen i sjøkamper. Væsken ble med stor presisjon sprøytet ut av kobbertuber som var anbrakt i baugenskipene, og den ble antent i samme øyeblikk den kom i forbindelse med luften.

Dette våpenet ble brukt stort hell under Konstantin 4 Pogonatos (keiser fra 668 til 685) ved forsvaret av Konstantinopel mot araberne. Fremstillingsmåten var en godt bevart bysantinsk hemmelighet.