Gresk ild er en en sterkt brennbar væske, oppfunnet av Kallinikos fra Heliopolis på 600-tallet etter vår tidsregning. Gresk ild antas å ha vært sammensatt av nafta, bek og svovel.
Da nafta også brant på vann, ble den særlig brukt som våpen i sjøkamper. Væsken ble med stor presisjon sprøytet ut av kobbertuber som var anbrakt i baugen på skipene, og den ble antent i samme øyeblikk den kom i forbindelse med luften.
Dette våpenet ble brukt stort hell under Konstantin 4 Pogonatos (keiser fra 668 til 685) ved forsvaret av Konstantinopel mot araberne. Fremstillingsmåten var en godt bevart bysantinsk hemmelighet.