Lungefisk er en klasse av virveldyr. Sammen med de to artene i klassen kvastfinnede fisk blir de ofte slått sammen og kalt kjøttfinnede fisk. De få nålevende artene er svært spesialiserte. Foruten gjeller har de lunger slik at de også kan ånde luft. De er avhengige av oksygen fra luften i tillegg til oksygenopptaket gjennom gjellene.
Lungefiskene har også visse trekk i kraniet som skiller dem fra øvrige fisker, og en symmetrisk skjelettbygning i halen.
Nålevende arter
De fire artene i slekten Protopterus (Vest- og Sentral-Afrika) og den ene i Lepidosiren (Sør-Amerika) har to lunger, bryst- og bukfinner trådformet og uten stråler, små skjell, og larver med utvendige gjeller. Disse artene kan ligge i dvale, innkapslet i en slim- og jordkokong når sumpen tørker ut, og komme til live når en ny regntid setter inn.
Den australske lungefisken, Neoceratodus forsteri, utgjør en egen orden og har én lunge, luffelignende finner, store skjell, og larver uten utvendige gjeller. Den kan ikke gå i dvale og er avhengig av vandig miljø hele livet.
Fossile lungefisk
Fossile lungefisk er kjent fra devon og hadde da en vid utbredelse på Jorden. I denne perioden fantes en rekke til dels klart forskjellige typer av lungefisk, men felles for alle var de lange, kvastformede parede finnene. Disse lungefiskene hadde også utviklet kraftige, flate knusetenner som satt på ganen, og kranietaket var dekket av et forholdsvis stort antall små knokler.
Lungefiskene var tallrike i devon, men i karbon og perm var de gått sterkt tilbake i antall arter og ble samtidig mer og mer lik de nålevende.