Vanlig gran, Picea abies, er den eneste opprinnelig viltvoksende arten i slekta gran i Norge. Den har kjegleformet vekst med tett bar som dekker stammen helt ned til bakken når treet får stå fritt. Ingen andre heimlige trær i Norge blir så høge som grana. Vanligvis blir den mellom 20 og 30 meter, men det er målt grantre på mer enn 45 m. Tykkelsen er derimot ikke så stor som hos flere andre trearter. Stammer med større tverrmål enn 1 meter er sjeldne.
Formering
Grana er sambu med pollen- og frøkongler på samme tre. Gran danner frøkongler av endeknoppen på sideskudd og pollenkongler av sideknopper.
En stor andel kongler fører derfor til at det blir lite nye skudd, samtidig som treet bruker mye ressurser på pollen og frø. Det er derfor liten mulighet for to rike kongleår etter hverandre på samme tre.
En gran må ha minst ett år for å opparbeide et nytt overskudd. Hvis været er gunstig under bestøvning, temperaturene høye nok for frømodning, og det er få skader på frøanlegg eller kongler, blir det et frøår. En sikker bestøvning krever varmt og tørt vær når pollenkonglene er modne. Det vil da spres så mye pollen at små vindpust fører med seg en synlig pollensky.
Det enkelte pollenkornet ser ut som et hode med to Mikke Mus-ører hvis man ser på det med sterk forstørrelse. Det meste av bestøvningen skjer fra fedre innen samme bestand, men pollen kan spres mange mil fra fartreet. Frømodningen er avhengig av varmesummen i perioden mellom bestøvning og høsten.
Former og underarter av vanlig gran:
Hengegran, Picea abies f. viminalis, form av vanlig gran som har hengende kvister.
Slangegran, Picea abies f. virgata, sjelden form av vanlig gran, finnes spredt over hele Norge. Kvistene er lange, ugreinete eller bare svakt greinete.
Kamgran, sort av vanlig gran med lange, hengende smågreiner på hovedgreina.
Sibirgran, Picea obovata, nærskyldt art som vokser øst for Ural og har kongler med brede, avrundete kongleskjell. I det østlige Finnmark vokser det en rase av vanlig gran som før ble regnet som en vestlig utløper av sibirgran.
Utbredelse og biogeografi
Gran er en av de siste treartene som innvandret til Norge etter istiden. Den er svært livskraftig og har utkonkurrert andre arter, og utgjør nå hovedmassen av skogen i Norge. Gran er det viktigste skogstreet på Østlandet, mye av Sørlandet, i Trøndelag og i den sørlige delen av Nordland. På Vestlandet er gran viltvoksende bare i de innerste delene av fjordene. Den finnes plantet nord til Finnmark. I indre strøk av Troms og Finnmark finnes noen spredte granforekomster som har innslag av gener fra sibirgran.
Les mer i Store norske leksikon