Byggeskikk, begrep som benyttes i diskusjoner om arkitekturens regionale forankring. Begrepet stammer fra Eilert Sundts artikkelsamling Om Bygningsskikken paa Landet i Norge (1861/62), og ble introdusert som en reaksjon på utbredelsen av ferdighus i 1970-årene. Byggeskikkbegrepet er ikke entydig definert. Dels brukes det rent beskrivende om det som faktisk bygges til enhver tid, uten å si noe om kvaliteten på bebyggelsen. Ordet brukes også om en forbilledlig måte å bygge på, som et sett egenartede mønstre «som er vokst frem av natur og klima, befolkningens behov, skikker og tradisjoner» (Nye Bonytt). I denne siste betydningen tolkes byggeskikk nærmest synonymt med den folkelige, ikke-akademiske byggetradisjon, og i den grad denne stilles opp som mal for ny bebyggelse, blir byggeskikkbegrepet en sterkt konserverende faktor.
Statens Byggeskikkutvalg har valgt å bruke betegnelsen «god byggeskikk» synonymt med god bygningskultur, og begrepet byggeskikk omfatter alle bygde omgivelser; enkelthus, rommene mellom husene, bebyggelsens forhold til terreng og landskap, utforming av tettsteder, broer og bensinstasjoner, parker og parkeringsplasser.
byggeskikk (gammeltysk: skikkian = å ordne, innrette, forme), betegnelse for et bestemt grunnpreg eller en bestemt måte – skikk – å bygge og utforme hus og husgrupper på; knyttet til et sted eller en region og som uttrykk for stedet eller regionen. I begrepet bygge~ skikk kan det også – noen mener bør det også – rommes nytolkninger av det stedlige preg. Se også bærekraftig byggeskikk og Statens byggeskikkutvalg. Jf. folkearkitektur. (Litt.: se suppl.)
Begrepet byggeskikk er brukt av sosiologen Eilert Sundt: Bygnings-Skikken paa landet i Norge, publisert i artikkelform i bladet Folkevennen 1861, deretter som bok 1862 (se «Byggekunst» 1982 s. 356). Se ellers Christian Norberg-SchuIz: «Når naboskapet er bundet til en gitt typologi og byggemåte, er det tale om byggeskikk. En komposisjon av mere almengyldige trekk manifesterer derimot en stil.» «Byggekunst» 4/1996 s. 11; Anne Marit Vagstein: «Når en form, orden eller et ordensprinsipp bringes videre til neste generasjon, og når man retter seg etter det som nær- eller storsamfunnet har akseptert som en form, etableres en skikk. [...] Men den verdien disse erfaringene og bygningene i sin helhet representerer, er et forhold hver generasjon må tolke og etablere på nytt.» «Byggekunst» 4/1996 s. 17.