byggeskikk

Byggeskikk er et begrep som benyttes i diskusjoner om arkitekturens regionale forankring.

Begrepet stammer fra Eilert Sundts artikkelsamling Om Bygningsskikken paa Landet i Norge (1861/62), og ble introdusert som en reaksjon på utbredelsen av ferdighus i 1970-årene. Byggeskikkbegrepet er ikke entydig definert. Dels brukes det rent beskrivende om det som faktisk bygges til enhver tid, uten å si noe om kvaliteten på bebyggelsen. Ordet brukes også om en forbilledlig måte å bygge på, som et sett egenartede mønstre «som er vokst frem av natur og klima, befolkningens behov, skikker og tradisjoner» (Nye Bonytt). I denne siste betydningen tolkes byggeskikk nærmest synonymt med den folkelige, ikke-akademiske byggetradisjon, og i den grad denne stilles opp som mal for ny bebyggelse, blir byggeskikkbegrepet en sterkt konserverende faktor.

Ordet byggeskikk er også brukt som betegnelse for et bestemt grunnpreg eller en bestemt måte (skikk) å bygge og utforme hus og husgrupper på; knyttet til et sted eller en region og som uttrykk for ste­det eller regionen. I begrepet byggeskikk kan det også rommes nytolkninger av det stedlige preg, hvilket mange anser som en mer meningsfull forståelse av ordet.

Statens Byggeskikkutvalg har valgt å bruke betegnelsen «god byggeskikk» synonymt med god bygningskultur. Begrepet byggeskikk omfatter da alle bygde omgivelser; enkelthus, rommene mellom husene, bebyggelsens forhold til terreng og landskap, utforming av tettsteder, broer og bensinstasjoner, parker og parkeringsplasser.

Les mer i Store norske leksikon

• arkitektur
• Statens Byggeskikkutvalg

Litteratur

• Eilert Sundt: Bygnings-Skikken paa landet i Norge, publisert i artikkelform i bladet Folke­vennen 1861, deretter som bok 1862 (se «Byg­gekunst» 1982 s. 356).
• Christian Nor­berg-SchuIz: «Når naboskapet er bundet til en gitt typologi og byggemåte, er det tale om byg­geskikk. En komposisjon av mere almen­gyldige trekk manifesterer derimot en stil.» «Bygge­kunst» 4/1996 s. 11;
• Anne Marit Vagstein: «Når en form, orden eller et ordensprinsipp bringes videre til neste generasjon, og når man retter seg etter det som nær- eller storsamfunnet har akseptert som en form, etableres en skikk. [...] Men den verdien disse erfaringene og byg­ningene i sin helhet representerer, er et forhold hver generasjon må tolke og etablere på nytt.» «Byggekunst» 4/1996 s. 17.