Knut Hauge var en norsk forfatter og gårdbruker. Han debuterte i 1948 med romanen Krossen under Torfinnshø, og skrev senere en rekke romaner, en barnebok og flere skuespill for amatører, dessuten reise- og naturskildringer (Vandring i sommarland, 1959, og Vandring i Valdres, 1988).
Romanene er Verda var atter ung (1950), Nymåne over Filefjell (1955), Ein roman om døden og kjærleiken (1976) og det betydelige lokalhistoriske romanverket Sagaen om Ulfsætta, påbegynt med Kross og kvitsymre (1965) og fulgt av Dei løynde kjeldene (1967), Ulfssønene (1969), Tidevatn (1971), Spelemann Siljufløyt (1973), Einsame ulvar (1975), Juvet (1978) og Enno ein vår (1980). Sagaen om Ulfsætta kom samlet i 4 bind i 1981.
I 1982 kom den modne og vemodige novellesamlingen Veng og Vale og Siv, i 1985 erindringsboken For lenge, lenge sidan, og i 1989 romanen Prolog til ei svunnen tid.
Hauge var formann i Noregs Ungdomslag i perioden 1955–1959.