er en egenskap som tillegges kvarker, som er byggesteiner for baryoner og mesoner (se elementærpartikkelfysikk). (I denne sammenhengen har begrepet farge ikke noe med vanlig optisk farge å gjøre.) Fargeladning ble innført som begrep for å forklare at baryonene Δ++, Δ– og Ω– som består av henholdsvis tre u-kvarker, tre d-kvarker og tre s-kvarker, skal kunne oppfylle pauliprinsippet.
Dette prinsippet sier at at i et system av fermioner (som kvarkene er et eksempel på), må disse være i ulike tilstander. I et baryon som har spinn 3/2 langs en akse, må alle de tre kvarkene ha spinnet retta langs den samme aksen (kvarkene har spinn 1/2). I baryonene Δ++, Δ– og Ω– som har spinn 3/2, er derfor kvarkene i samme tilstand av spinn og kvarktype u, d, s, (på engelsk kalt flavour). Det må derfor være en tredje egenskap som skiller dem fra hverandre, og denne egenskapen er fargeladning. Kvarkenes fargeladning kan ha tre forskjellige verdier, ofte kalt «rød», «gul» og «blå». Fysiske tilstander og partikler, som for eksempel Ω– eller et proton, er «fargeløse» blandinger («hvite»).
Anti-kvarkene har anti-farge, og mesoner er satt sammen av en kvark med farge og en anti-kvark med anti-farge på en slik måte at mesonene også er «fargeløse». Fargeladning er opphav til fargekrafta , det vil si sterk vekselvirkning som (ved energier over ca. 1 Gev) kan beskrives ved kvanteelektrodynamikk der kvarkene vekselvirker ved utveksling av gluoner. Gluonene har bade farge og antifarge, slik at gluonene kan ha 8 = (3x3 - 1) ulike fargekombinasjoner (-den niende er "fargeløs" og regnes ikke med).