Moseloven er en vanlig norsk betegnelse på lovene og forskriftene som ifølge tekstene i Mosebøkene ble gitt til Moses på Sinaifjellet og på den videre vandringen mot det nye landet. Moseloven omfatter både moralske retningslinjer, forpliktelser, ritualer og lover om juridiske spørsmål. Det dreier seg om både påbud og forbud. De ti bud kan betraktes som et slags sammendrag av alle de moralske, rituelle og juridiske forpliktelsene som skulle inngå i pakten mellom Gud (JHVH) og israelittene (jødene).
I jødisk tradisjon kalles Moseloven Tora, som betyr læren. Den ofte brukte oversettelsen av ordet Tora med "Loven" blir derfor lett misvisende, og kan gi inntrykk av at det kun dreier seg om lover i ordets mer snevre betydning..
Tora-teksten (2. Mosebok 34,28 og 5. Mosebok 4,13) bruker ikke betegnelsen De ti bud, men Aseret ha-Devarim (De ti tingene, utsagnene, uttalelsene). I rabbinsk tradisjon og på moderne hebraisk brukes vanligvis betegnelsen Aseret ha-Dibrot, som også kan oversettes med De ti ordene, utsagnene, bestemmelsene. Jødiske oversettelser av Tanakh bruker likevel ofte betegnelsen De ti bud.
Rabbinsk tradisjon
Ifølge moderne forskning fikk Mosebøkene, slik vi kjenner dem i dag, sin nåværende form i tiden rundt eksilet i Babylon (586–538 fvt.). Men arbeidet med tekstene tok ikke slutt. De måtte tolkes, utdypes og tilpasses. Ifølge jødisk tradisjon er også disse tolkningene en del av Moseloven. Rabbinerne har utledet 613 bud fra Tora-teksten. 365 bud begynner med "Du skal ikke", og 248 begynner med "Du skal". Moseloven omfatter dem alle.