Elias Magnus Fries var en svensk botaniker og soppforsker. Med sine grunnleggende arbeider innenfor systematisk mykologi har han med rette blitt sammenlignet med Carl von Linné.
Fries var en prestesønn fra Småland. Han tok doktorgraden ved Lunds universitet i 1814 og hadde her forskjellige botaniske stillinger (professor fra 1824), inntil han i 1834 kom til Uppsala universitet, først som professor i praktisk økonomi og fra 1851 som professor i botanikk og direktør for Uppsala botaniske hage og museum.
Mykologiske verker
Fra hans tid i Lund stammer trebindsverket Systema mycologicum (1821–1832), som sammen med Elenchus fungorum (1828) etter internasjonal avtale danner utgangspunktet for den botaniske (latinske) navngivning av de fleste soppgrupper. Fries utgav en rekke mykologiske verker på latin, særlig viktige er Monographia hymenomycetum Sueciae (2 bind, 1857–1863) og Hymenomycetes Europaei (1874).
Skandinaviske plantearter
Han studerte også andre plantegrupper og utgav blant annet en oversikt over samtlige kjente plantearter i Skandinavia, Summa vegetabilium Scandinaviae (1846–1849). Fries skrev også mye på svensk og utgav plansjeverket Sveriges ätliga och giftiga svampar i 1861–1868, som ble starten på bruk av sopp som mat i Sverige og etter hvert i Norge.