Lillehammer er en kommune i Oppland fylke, på begge sider av Mjøsas nordende. Nåværende grenser er fra 1964, da Lillehammer og Fåberg kommuner ble slått sammen. Kommunen grenser i sørøst til Ringsaker i Hedmark, i nord til Øyer, i nordvest til Gausdal, i sørvest til Nordre Land og i sør til Gjøvik. Byen ligger der Mesna faller ut i Mjøsa.
Natur
Berggrunnen er i hovedsak sparagmitt, en feltspatrik sandstein dannet ved inngangen til kambrium; denne er til dels dekket av bunnmorene. Det er gode jordbruksområder i Fåberg rundt nedre del av Gausa, store skogområder lenger vest og sør (Saksumdalen), og mye besøkte turiststeder øst for Lågen til vannskillet mot Glomma (Åstadalen).
Bosetning
Det meste av bosetningen finnes langs Lågen og Mjøsa, til dels også i Saksumdal og i Gausas dalføre i Fåberg. Turisttrafikken har også skapt grunnlag for en viss bosetning i fjellet. Jordbruksdistriktet har tett bosetning, med bl.a. tettstedene Jørstadmoen (771 innbyggere i 2018) og Fåberg (694 innbyggere). Lillehammer har hatt vekst i folketallet i hele etterkrigstiden, og i tiårsperioden 2007-2016 var den på 7,6 %.
Tettstedet Lillehammer (20 536 innbyggere i 2018) ligger med det meste av bebyggelsen på østsiden av Mjøsa, men også med en betydelig del på vestsiden (Vingnes).
Bybeskrivelse
Kirkegata med forlengelse i Fåberggata, Storgata med forlengelse i Gudbrandsdalsveien og et par andre langgater krysses av bakkete tverrgater i den bratte skråningen opp fra Mjøsa. Storgata (Gågata) er blitt kalt landets lengste småbygate, med toetasjes trehus fra slutten av 1800-tallet med saltak og karnapper. Fasaderekkene i den mest uberørte delen av denne bebyggelsen søkes bevart.
Næringsliv
Lillehammer er regionsenter for hele Gudbrandsdalen, og et viktig innpendlingsområde for arbeid og service. Industrien har etter hvert mistet sin betydning i forhold til handels- og servicenæringen. Elva Mesna, som tidlig kunne nyttes til energiproduksjon, var grunnlaget for noen av de eldste bedriftene; Mesna Bruk og Mesna Kartongfabrikk. «Kartongen» ble nedlagt i 1980, og omtrent samtidig ble flere andre viktige bedrifter nedlagt. Lillehammer har de siste årene hatt synkende industrisysselsetting; viktigste bransjer er (2017) næringsmiddelindustri, tekstilindustri og metallvareindustri. Produksjonen av ostehøvler er kjent og finnes fortsatt. Etter sammenslutningen med Fåberg er Lillehammer blitt en jordbrukskommune av en viss betydning, særlig rundt nedre del av Gausas løp. Det dyrkes noe korn og drives et allsidig husdyrbruk. Lagesildfiske i Lågen og Mjøsa er fremdeles viktig.
Lillehammer er en mellomstor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 744 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er to kraftverk i kommunen: Hunderfossen kraftverk (i drift fra 1963) og Mesna kraftverk (1985).
I Lillehammer utkommer avisen Gudbrandsdølen Dagningen (GD). Radiokanalen P4 har hovedsete i Lillehammer. I forbindelse med Lillehammer-OL ble det oppført et nytt radio- og fjernsynssenter på Storhove.
Samferdsel
Da Lillehammer fikk fulle kjøpstadsrettigheter i 1842, var dampskipstrafikken på Mjøsa allerede i gang, og byen ble et viktig knutepunkt ved inngangen til den folkerike Gudbrandsdalen. I 1894 ble jernbaneforbindelsen fra hovedstaden åpnet til Lillehammer og videre til Tretten i Sør-Gudbrandsdalen, og etter at Dovrebanen ble åpnet i 1921, går det meste av jernbanetrafikken mellom Oslo og Trondheim her. Vingnesbrua fra 1934 knytter byen nærmere Vest-Oppland. Viktigst for Lillehammers samferdsel i dag er E6 og jernbanen. E6 ble i 1985 lagt på vestsiden av Mjøsa over Mjøsbrua og tilbake til østsiden over Lillehammer bru. Fv. 213 går langs østsiden av Mjøsa sørover til E6 ved Moelv. Fv. 250 går sørvestover fra Vingrom til Dokka og Valdres. Fv. 255 går fra Jørstadmoen nordvestover gjennom Gausdal og videre til Vinstra. Det går bomveg østover til Østerdalen (Birkebeinerveien). I forbindelse med Lillehammer-OL i 1994 ble en del av det eksisterende vegnettet utbygd.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Byen er sete for Fylkesmannen i Innlandet og for fylkesadministrasjonen i Oppland, og er det viktigste senter for Gudbrandsdalen. Lillehammer er et viktig skolesenter, med Nansenskolen og Lillehammer videregående skole. På den tidligere landbruksskolen Storhove nord for sentrum ligger Høgskolen i Innlandet og Østlandsforskning. Norges Toppidrettsgymnas har avdeling i Lillehammer. Viktige institusjoner er ellers bl.a. Sykehuset Innlandet og Revmatismesykehuset (Lillehammer Sanitetsforening).
Lillehammer hører til Innlandet politidistrikt, Sør-Gudbrandsdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Lillehammerregionen sammen med Gausdal og Øyer.
Lillehammer kommune tilsvarer de seks sokna Fåberg, Lillehammer, Nordre Ål, Saksumdal, Søre Ål og Vingrom i Sør-Gudbrandsdal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Lillehammer til Søndre Gudbrandsdalen fogderi i Kristians amt.
Delområder og grunnkretser i Lillehammer
For statistiske formål er Lillehammer kommune (per 2016) inndelt i sju delområder med til sammen 60 grunnkretser:
- Vingrom: Jevne, Døsen, Nedre Saksumdal, Øvre Saksumdal
- Vingar: Kolberg, Øyre, Vingnes, Hov
- Fåberg: Jørstadmoen, Roland, Vestre Buvollen, Jørstad, Østre Buvollen, Dal, Fåberg tettsted, Besserud, Hove
- Sentrum øst: Øvre Nybu, Maihaugen, Utsiktsbakken, Breiseth, Mathiesens gate, Idrettsplassen, Suttestad, Bekkefaret, Berget, Nedre Nybu, Fylkessykehuset
- Nordre Ål: Nordseter, Øvre Ålsbygda, Avskåkån, Lunde, Randgård, Ekrom, Smestad, Holme, Holmbakken, Fåberggata sør, Fåberggata nord, Smestadmoen, Korgen, Moen, Holmejordet, Bjerkebæk, Nedre Nordsetervegen, Busmoen, Skjellerud
- Sentrum vest: Storgata nord, Brubakken, Storgata sør, Stortorget, Hammartun, Sorgendal
- Søre Ål: Roterud, Vårsetergrenda, Holteskogen, Langsethagen, Langseth, Hage, Dallerud
Historikk og kultur
Lillehammer var tidligere mye brukt som rekreasjonssted for lungesyke på grunn av det tørre innlandsklimaet, og flere av gardene her tok også imot psykisk syke til forpleining. Mest kjent er stedet likevel som turiststed og kunstnersentrum. Museet Maihaugen, som ble grunnlagt av Anders Sandvig og åpnet i 1904, og som gir et bilde av Gudbrandsdalens gamle kultur, har bidratt sterkt til dette. Maihaugen har et administrasjonsbygg som ble tegnet av arkitektene Geir Grung og Sverre Fehn, som bl.a. inneholder De Gamle Verksteder, brukskunstutstilling og andre utstillinger, og ble til Lillehammer-OL i 1994 utvidet med Maihaugsalen, en teater- og konsertsal med kjempemaleri av Jacob Weidemann, samt en fast utstilling om Norges historie. På Maihaugen ligger også Postmuseet. Lillehammer har flere museer, bl.a. Norsk Kjøretøyhistorisk Museum, og i Håkons Hall ligger Norsk Olympisk Museum, som nå er en del av Maihaugen. Mange kunstnere har holdt til i Lillehammer, særlig malere, og mange av deres bilder finnes i Lillehammer Kunstmuseum, som også fikk et nybygg til Lillehammer-OL tegnet av arkitektfirmaet Snøhetta. Særlig er Thorvald Erichsen og Lillehammer-kolonien godt representert. Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk er overtatt av staten, fylkeskommunen og Lillehammer kommune 1997, og ble i 2007 en del av Maihaugen. Årlige arrangementer er Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene i juni og Dølajazz i september. På den store elvesletta sør for Gausas utløp i Lågen ligger ekserserplassen Jørstadmoen med militært kompetansesenter for informasjonssystemer og standkvarter for Sambandsregimentet (SBR). Ved Hunderfossen helt nord i kommunen ligger Norsk vegmuseum og Hunderfossen familiepark.
Lillehammer er et av landets største reiselivssteder med en rekke hoteller og spisesteder, stolheis og flere skitrekk, skibakker og løyper i et variert terreng. Av de mange turistbedriftene i fjellet hører noen til Øyer kommune i nord, de fleste på Sjusjøen til Ringsaker i Hedmark i øst, mens Nordseterområdet ligger i Lillehammer. Reiselivet i sentrum er for det meste basert på kurs og konferanser. Det årlige Birkebeinerrennet Rena–Lillehammer har innkomst på Lillehammer. Det samme har Birkebeiner-løpet og Birkebeinerrittet (sykkelritt). Inga-låmi, Norges største turrenn på ski for kvinner (15 km), arrangeres i Lillehammer.
OL 1994
Lillehammer var i februar 1994 arrangørby for de 17. olympiske vinterleker. I den forbindelse ble det bygd en rekke nye idrettsanlegg; dessuten ble eksisterende kulturbygg og veger opprustet. En kunstfrosset bob- og akebane ble anlagt ved Hunderfossen; de resterende anleggene i et område fra Stampesletta og oppover i åsene øst for bykjernen (Olympiaparken). På Stampesletta ligger Håkons Hall (hovedarena for ishockey) og Kristins Hall (treningshall under OL). Høyere opp, i Kanthaugen, er to nye hoppbakker, Lysgårdsbakkene, hvor også åpnings- og avslutningsseremoniene ble avviklet, samt et freestyleanlegg. Oppe på åsplatået ligger Birkebeineren Skistadion med løypenett for langrenn og skiskyting. I andre kommuner ble det bygd anlegg for skøyter (Hamar), ishockey (Gjøvik) og alpint (Ringebu, Øyer). Se for øvrig OL i Norge.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1898) har en sølv og rød skiløper mot en blå sølv bakgrunn; henspiller på en historisk hendelse, birkebeinernes redning av Håkon Håkonsson fra baglerne.
Navnet kommer av gårdsnavnet Hamarinn litli el. Litli Hamarr.
Eksterne lenker
Litteratur
- Buggeland, Tord og Jacob E. Ågotnes, red.: Lillehammer: by og bygd – gate og grend, 1977, isbn 82-90241-01-1, Les boka
- Bærøe, Per R.: Sunnhet, skjønnhet og brennevinshandel : mer nytt fra den gamle byen : Lillehammer 1847 til 1927, 2003, isbn 82-7847-093-6, Finn boka
- Gunnersen, G.F.: Lillehammer i nitti aar: 1827–1917, 1917, Les boka
- Pryser, Tore, red.: Lillehammer og Fåbergs historie, 1996–2004, 3 b., isbn 82-7847-016-2, Finn bøkene