Storfugl er en fugleart i skogshønsfamilien. Navnene tiur (hann) og røy (hunn) brukes ofte i stedet for det felles artsnavnet storfugl.
Beskrivelse
Hannene, som i tillegg til tiur også kalles tere, tør, toddor og fjørhana, er mørkegrå til brune og svarte med grønnsvart metallglans i brystet. Ungtiurer veier omtrent tre kilo, eldre cirka 4–5 kg. Hunnene, røyene, er rustrøde i brystet, ellers mørkebrunt spraglet med en vekt på 1,7–2,5 kg. Halen hos begge kjønn er avrundet vifteformet, motsatt lyreformet hos orrfugl.
Et dialektnavn i nordlige deler av Trøndelag er gråfugl.
Utbredelse og bestand
Storfugl er utbredt fra Europa til Sentral-Asia, hos oss i alle landets barskoger, men sparsomt på Vestlandet.
Bestanden og formeringen er sterkt redusert de fleste steder i landet.
Levevis
Storfuglen er polygam. Tiurleik i april–mai er velkjent, men en mengde spillplasser er ødelagt på grunn av snauhugst, skogsbilveier og økt ferdsel. Spesielt siden 1950-årene har det opptrådt flere og flere «spillgale» og iblant sinte tiurer som spiller til dels utenfor vanlig leiktid og kan komme inn i tett befolkede områder i spilltiden. «Tamme» røyer forekommer også hver vår mange steder i Norge. Man mener at årsaken til slik oppførsel ofte kan skyldes hormonforstyrrelse.
Reiret, som består av en grunn fordypning fôret med enkelte fjær og plantedeler, plasseres på bakken. De 6–8 blekgule eggene med enkelte mørkere flekker ruges av røya i 24–26 døgn. Kyllingene kan fly korte strekninger etter 2–3 uker.
Storfugl kan hybridisere med orrfugl, se rakkelfugl.
Vinterføden for tiur er periodevis nesten bare furubar.
Jakt i Norge
Jakt på storfugl er tillatt i hele landet fra 10. september til 23. desember. Spilljakt har vært forbudt siden 1932.
«Tiurklokka» på leiken var de gamle spilljegernes navn på rødstrupe.