Verfremdung betyr å underliggjøre noe kjent. Begrepet stammer fra Bertolt Brecht (1898-1956) sitt teaterarbeid. Brecht kritiserte det realistiske teatret, blant annet, for at dets identifiserende tendens medførte at tilskuerne mistet seg selv som reflekterende aktører og ble passive. Brechts teater, derimot, søker via Verfremdungsteknikker en kommunikasjonsform som åpner for tilskuerens refleksjon og handling. Brecht ga dermed begrepet et ideologisk fundament.
Verfremdungsteknikk, eller V-teknikk, er noe en aktør eller regissør gjør. Verfremdung-effekt, eller V-effekt, er den effekten V-teknikken har på en tilskuer – hva som skjer med henne under, og som følge av, den estetiske erfaringen.
Hovedprinsippet bak Verfremdung er å bryte illusjonen om tings og handlingers nødvendige og/eller naturlige forbindelser. Ved å vise at disse forbindelsene er illusoriske, er målet å vise at det er mulig å se, høre, og handle, på andre måter en man vanligvis gjør. Gjennom Verfremdung underliggjøres det kjente altså ved hjelp av illusjonsbrytende teknikker i dramatikken og teaterforestillingen – det illusoriske i hvordan ting og handlinger henger sammen, skal påvises. Brecht ville med det riste publikum ut av illusjonen på scenen, og forhindre en følelsesmessig innlevelse. Brecht ønsket videre at teaterpublikum skulle lære å betrakte kjente forhold på nye måter, for slik å utvikle deres iakttagelses- og handlingsevne.
Verfremdung kan i praksis utspille seg på mange forskjellige måter, noen eksempler er: Skuespilleren kan bryte ut i sang/dans, eller snakke direkte med publikum. Handlingen i et stykke kan fortelles på forhånd, slik at publikum ikke skal lure på hva som kommer til å skje men i stedet konsentrere seg om hvordan og hvorfor det skjer. Visuelle og auditive effekter kan bryte med illusjonen (fremfor å underbygge den). Det ligger også ofte motsetningsforhold i den dramatiske teksten.
Noen vil hevde at Verfremdung kan likestilles med begrepet fremmedgjøring. Dette er problematisk da et av de sentrale målene ved Verfremdung nettopp er å avdekke menneskets fremmedgjøring til sine omgivelser.
Noen ser Brechts Verfremdung som en videreutvikling av den russiske formalisten Viktor Sjklovskijs begrep fremmedgjøring.