Verfremdung betyr å underliggjøre noe kjent. Begrepet stammer fra Bertolt Brecht (1898-1956) sitt teaterarbeid.
Ideologisk fundament
Brecht kritiserte det realistiske teatret, blant annet, for at dets identifiserende tendens medførte at tilskuerne mistet seg selv som reflekterende aktører og ble passive. Brechts teater, derimot, søker via Verfremdungsteknikker en kommunikasjonsform som stimulerer tilskuerens refleksjon og handling. Hovedprinsippet bak Verfremdung er å bryte illusjonen om tingenes og handlingenes nødvendige og/eller naturlige forbindelser. Ved å vise at disse forbindelsene er illusoriske, er målet å vise at det er mulig å se, høre, og handle, på andre måter en man vanligvis gjør.
V-teknikk og V-effekt
Verfremdungsteknikk, eller V-teknikk, er noe en aktør eller regissør gjør. Verfremdungseffekt, eller V-effekt, er effekten V-teknikkene har på en tilskuer – hva som skjer med henne under, og som følge av, den estetiske erfaringen.
Gjennom Verfremdung underliggjøres det kjente ved hjelp av illusjonsbrytende teknikker i dramatikken og teaterforestillingen. Det illusoriske i hvordan ting og handlinger henger sammen, skal påvises. Brecht ville med det riste publikum ut av illusjonen på scenen, og forhindre en følelsesmessig innlevelse. Brecht ønsket videre at teaterpublikum skulle lære å betrakte kjente forhold på nye måter, for slik å utvikle deres iakttagelses- og handlingsevne.
Verfremdungteknikker kan i praksis utspille seg på mange forskjellige måter, noen eksempler er: Skuespilleren kan bryte ut i sang/dans, eller snakke direkte med publikum. Handlingen i et stykke kan fortelles på forhånd, slik at publikum ikke skal lure på hva som kommer til å skje men i stedet konsentrere seg om hvordan og hvorfor det skjer. Visuelle og auditive effekter kan bryte med illusjonen (fremfor å underbygge den). Det ligger også ofte motsetningsforhold i den dramatiske teksten.
Verfremdung og fremmedgjøring
Noen hevder at Verfremdung kan likestilles med begrepet fremmedgjøring. Dette er problematisk da et av de sentrale målene ved Verfremdung nettopp er å avdekke menneskets fremmedgjøring til sine omgivelser.
Noen ser Brechts Verfremdung som en videreutvikling av den russiske formalisten Viktor Sjklovskijs begrep fremmedgjøring.
Litteratur
Brecht, Bertolt (1959). Vår tids teater. Oslo: Cappelen Forlag.