Versj. 16
Denne versjonen ble publisert av Susan Barr 23. juni 2019. Artikkelen endret 5 tegn fra forrige versjon.

Anne Stine Ingstad var norsk arkeolog. Hun ble mag.art. i 1960 og dr.philos. i 1978. Hun er særlig kjent for å ha ledet de arkeologiske utgravningene ved L'Anse aux Meadows på nordkysten av Newfoundland. Dette er den eneste kjente norrøne boplass fra vikingtiden på det amerikanske kontinentet.

Anne Stine Moe vokste opp på Lillehammer som datter av høyesterettsadvokat Eilif Moe og Louise Augusta Bauck Lindeman. Som ung pike leste hun Helge Ingstads bok Pelsjegerliv, og hun ble betatt av mannen og hans opplevelser i villmarken. Hun skrev til ham, initierte kontakten med den 19 år eldre mannen og var bestemt på selv å bli med ut i villmarken. Ingstad var da konstituert sysselmannsfullmektig på Svalbard. De to giftet seg i mai 1941, da Anne Stine var 23 år gammel. Datteren Benedicte ble født i 1943. Familien flyttet til et gammelt hus på Bårdsetbakken ved Moelv.

I 1948 dro familien til USA delvis for å besøke Helges bror Kaare, som var norsk konsul i Los Angeles, men ikke minst for å forsøke å finne et amerikansk forlag for Helges bøker, foreløpig seks stykker. Anne Stine kjørte opp til bilsertifikat i New York etter bare noen få øvelsestimer, og da Helge plutselig bestemte seg for å utføre feltarbeid hos Nunamiut-folket i Alaska, måtte Anne Stine kjøre seg og datteren i to døgn gjennom ørkenområde for å nå frem til en båt hjem til Norge. Benedicte har skrevet bok om sine foreldre, og hun lar leseren forstå at livet sammen med Helge ikke alltid var enkelt for Anne Stine, som hadde lett for å komme i annen rekke etter ektemannens interesser og prosjekter.

Anne Stine ønsket å ha sin egen utdannelse og karrière, og i 1950 tok hun examen artium etterfulgt av magistergrad i nordisk arkeologi ved Universitetet i Oslo i 1960 med avhandlingen Steinalderboplassen Rognlien i Eidanger. Hun skrev flere artikler om sørøstnorsk steinalder og var konservator ved Norsk Skogbruksmuseum på Elverum i 1960–1961.

Interessen for historie og tidligere bosettinger var noe ekteparet hadde felles, og Helge ble opptatt av de norrøne vikingenes historie i vest. I 1953 dro Anne Stine med ham til Vest-Grønland for å studere den norrøne gården Brattahlid (Qassiarsuk), som ble bygd av Eirik Raude. Ingstad-paret bodde nå i Oslo og oppkalte sitt hjem etter Eirik Raudes Brattahlid. Anne Stine måtte oppgi sin jobb i Elverum i 1961, da Helge ikke ville flytte dit og pendlingen ble for mye. Benedicte Ingstad forteller i sin bok hvordan det livet de levde slet på moren, med Helge stadig på reise og hans prioritering av egne prosjekter. Hun ble flere ganger innlagt på sykehus.

I 1960 utforsket Helge, sammen med Benedicte, mulige norrøne plasser på den kanadiske østkysten og oppdaget en tusen år gammel boplass på Newfoundland. Anne Stines utdannelse kom da til sin rett, og i årene 1961–1968 ledet hun et internasjonalt team som gravde ut og bekreftet at dette var en norrøn boplass fra ca. år 1000. Utgravningene avdekket torvbygde langhus av samme type som man kjenner fra norrøn bosetning på Island og Grønland. Et spinnehjul, jernnagler og rester av en smie med myrmalm og slagg bekreftet inntrykket av norrøn bosetning. Til tross for dette måtte ekteparet Ingstad gjennom mye skepsis og mistro før resultatene ble akseptert bredt, og det var hovedsakelig på grunn av Anne Stines grundige, faglige utgravingsarbeid og analysemetoder. L'Anse aux Meadows ble satt på UNESCOS Verdensarvliste i 1978.

I 1978 ble Anne Stine dr.philos. på avhandlingen The Discovery of a Norse Settlement in America (publisert i 1977). Hun ga ut også blant annet Det nye land med de grønne enger (1975, 2. utgave 1991).

Anne Stine ble statsstipendiat i 1977 og tok opp et nytt forskningsfelt, bearbeidelsen av tekstilfunnene fra Kaupang og Oseberg-graven. I tillegg til to store manuskripter om undersøkelsene, skrev hun sammen med Bjørn Myhre og Arne Emil Christensen boken Osebergdronningens grav (1992), som var den første samlede populærboken om dette berømte funnet.

Anne Stine ble tildelt flere internasjonale utmerkelser og æresbevisninger på bakgrunn av arbeidet med L'Anse aux Meadows. I 1979 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og 1991 til kommandør. Hun døde i 1997.

I januar 2001 avduket kong Harald et minnesmerke over Anne Stine og Helge Ingstad utenfor Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo. På dette står det «De oppdaget vikingenes Amerika».

  • Steinalderboplassen Rognlien i Eidanger. Et bidrag til belysning av yngre steinalder i Telemark, mag.avh., 1960
  • red. Årbok for Norsk Skogbruksmuseum. Skogbruk, jakt og fiske 1958–1960, 1961
  • Det nye land med de grønne enger, 1975 (2. utg. 1991)
  • The Discovery of a Norse Settlement in America, dr.avh., 1977
  • Excavations at L'Anse aux Meadows, Newfoundland 1961–1968, 1977
  • The functional textiles from the Oseberg ship, Neumünster 1982
  • The Norse Discovery of America, 2 bd. (sm.m. H. Ingstad), 1985
  • The Viking Discovery of America (sm.m. H. Ingstad), 1991
  • Osebergdronningens grav (sm.m. A. E. Christensen og B. Myhre), 1992
  • Tekstilene, del C i bd. 2 av C. Blindheim og B. Heyerdahl-Larsen (red.): Kaupang-funnene. Gravplassene i Bikjholbergene/Lamøya. Undersøkelsene 1950–1957, Norske oldfunn 19, (posthumt) 1999
  • Ingstad, Benedicte: Oppdagelsen: En biografi om Anne Stine og Helge Ingstad, 2010, isbn 9788205395541