Louis Aragon, fransk forfatter, gift med forfatteren Elsa Triolet. I ungdommen tilhenger av dadaismen, i 1920-årene en av de ledende surrealister. 1927 gikk han inn i kommunistpartiet, og hans diktning fikk et sterkt politisk og sosialt innhold og et mer realistisk preg. Under den tyske okkupasjonen tok han aktivt del i motstandsbevegelsen og skrev patriotisk lyrikk som gjorde ham kjent langt utenfor Frankrikes grenser. Aragons omfattende forfatterskap består av lyrikk, romaner og essayistiske verker, men han er særlig berømt for sin kjærlighetslyrikk. Til hans mest kjente verker hører diktsamlingene Feu de joie (1919), Crève-Cœur (1941), Les Yeux d'Elsa (1942), Elsa (1959) og Il n'est Paris que d'Elsa (1964), og romanene Le Paysan de Paris (1926), Aurélien (1944, norsk oversettelse 1961), La Semaine sainte (1958) og La Mise à mort (1965). Teoretiske skrifter: Traité du style (1928), Pour un réalisme socialiste (1935). Dessuten tallrike essayer om politikk, kunst og litteratur. I 1962 utkom Histoire parallèle U.S.A.–U.R.S.S., som han skrev sammen med André Maurois.
Versj. 2
Denne versjonen ble publisert av Ida Scott 26. juli 2019.
Artikkelen endret 116 tegn fra forrige versjon.