James Joyce var en irsk forfatter og en sentral skikkelse i 1900-tallets litteratur. Hans eksperimenter med romanformen fikk stor betydning for romanens utvikling, spesielt bruken av indre monolog og stream og consciousness. Tydeligst gjorde dette seg gjeldende med romanen Ulysses, som handler om ett døgn i Leopold Blooms liv i Dublin i 1904. Den var lenge forbudt i Storbritannia og USA. I sitt siste store verk verk, Finnegans Wake, går Joyce lenger i å eksperimentere, og her er hovedpersonens tankestrøm mer brudt opp. Romanen er kjent for å være lite tilgjengelig.
Biografi
Joyce vokste opp i Dublin i et katolsk og nasjonalistisk miljø, men kom etter en religiøs krise i oppvekstårene i en voldsom opposisjon til kirken og etter hvert også til den form for irsk romantisk kraftpatriotisme som han opplevde omkring århundreskiftet. Allerede som student i Dublin ble han grepet av en nær sagt lidenskapelig beundring for Henrik Ibsen, som ble hans store frihetsprofet. Han begynte å lære seg dansk for å kunne lese ham i original, og mange år senere, i Paris, fikk han en rekke norske privatlærere, blant annet Olaf Bull. Hans eneste skuespill, Exiles (1918), er langt på vei en Ibsen-etterligning. Joyce forlot Dublin for godt i 1904 og levde resten av sitt liv i Trieste, Zürich og Paris, til å begynne med som språklærer. I alt han skrev kom han likevel til å kretse om «paralysesenteret» Dublin og menneskene der, slik han husket dem fra sin ungdom. Han led av en plagsom øyelidelse, som i hans senere år gjorde ham nesten blind. Under den annen verdenskrig fant han asyl i Sveits, og døde der.
Forfatterskap
Debut og gjennombrudd
Den første trykte boken hans var en liten samling musikalske stemningsdikt, Chamber Music (1907). Gjennombruddet kom med Dubliners (1914), en rekke treffsikre og raffinerte skildringer i novelleform fra livet i den irske hovedstaden (hvorav novellen The Dead ble gjenstand for en vellykket filmatisering ved John Huston 1987).
Selvbiografi
Så fulgte den selvbiografiske A Portrait of the Artist as a Young Man (1916, norsk overs. 1948; filmatisert 1979), hvor Joyce i intense og avslørende episoder forteller om gutten Stephen Dedalus frem til hans brudd med hjemmet og kirken og hans ekstatiske hengivelse til sitt kunstnerkall. Et fyldigere utkast til denne boken, Stephen Hero, er utgitt posthumt.
Ulysses
Joyce dyrket diktekunsten som en religion og gikk aldri på akkord med sin inspirasjon for å være anstendig eller lett forståelig. Hans kjemperoman Ulysses (1922, norsk overs. 1993), et av de mest interessante og banebrytende verker i moderne litteratur, utkom i Paris og var lenge forbudt i Storbritannia og USA. Den følger Stephen Dedalus og ekteparet Bloom i deres mest intime tanker og handlinger fra time til time i løpet av 16. juni 1904. Et veldig oppbud av artistiske virkemidler er tatt i bruk for å tvinge en totalvisjon av tilværelsen inn i romanen: i lag på lag under den realistiske Dublin-skildringen ligger temaer fra historie, myte og litterær tradisjon, gjenspeilet med størst rikdom og fylde i den snuskete, patetiske og heroiske hovedpersonen Leopold Bloom. Ofte gjengis en av personenes tilfeldige tankestrøm (stream of consciousness) uten kommentarer, i det berømmelige sluttkapittelet også uten skilletegn.
Finnegans Wake
Enda lenger gikk han i sitt siste store verk, Finnegans Wake (1939; filmversjon 1965), der selve ordene er oppløst som i drømme og sammensatt på nytt med brokker fra alle mulige språk, også norsk.
Joyce og nasjonalismen
Gjennomgående for Joyces forfatterskap er at han skriver om irske forhold, til tross for at han bodde utenlands mye av livet. Selv om han har parodiske skildringer av ekstrem nasjonalisme, har senere forskning vist – blant annet ved å se på foredrag og avisartikler han skrev i Trieste – at han hadde sympati for irenes frihetskamp og var kritisk til britisk imperialisme.
Resepsjon
Joyces verker har øvd stor innflytelse og har avfødt en mengde kritiske og forklarende arbeider. Det finnes foreninger og tidsskrifter viet studiet av ham, først og fremst J. J. Quarterly (grunnlagt 1963).
Utgivelser
En brevsamling, Letters of J. J., ble utgitt i tre bind av S. Gilbert og R. Ellmann 1957–66, og Joyces samlede artikler og essays, The Critical Writings of J. J., av E. Mason og R. Ellmann 1959.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Attridge, Derek, red.: The Cambridge companion to James Joyce, 2nd ed., 2004, isbn 0-521-33014-9, Finn boken
- Beck, Warren: Joyce's Dubliners: substance, vision, and art, 1969, isbn 0-8223-0212-8, Finn boken
- Blamires, Harry: The new Bloomsday book : a guide through Ulysses, 3rd ed., 1996, isbn 0-415-13858-2, Finn boken
- Costello, Peter: James Joyce : the years of growth, 1882-1915, 1992, isbn 1-85626-053-4, Finn boken
- Ellmann, Richard: James Joyce, new ed., 1982, isbn 0-19-281465-6, Finn boken
- Lagercrantz, Olof: Om James JoycesUlysses, 1992, isbn 82-7488-005-6, Finn boken
- McCourt, John: The years of Bloom : James Joyce in Trieste 1904-1920, 2000, isbn 0-299-16980-4, Finn boken
- Tysdahl, Bjørn: Joyce and Ibsen : a study in literary influence, 1968
- Tysdahl, Bjørn: James Joyce : liv og diktning, 2003 («Litteratur av og om Joyce»: 428-38), isbn 82-02-20473-9, Finn boken
- Beck, Warren: Joyce's Dubliners: substance, vision, and art, 1969, isbn 0-8223-0212-8, Finn boken
- Blamires, Harry: The new Bloomsday book : a guide through Ulysses, 3rd ed., 1996, isbn 0-415-13858-2, Finn boken
- Costello, Peter: James Joyce : the years of growth, 1882-1915, 1992, isbn 1-85626-053-4, Finn boken
- Ellmann, Richard: James Joyce, new ed., 1982, isbn 0-19-281465-6, Finn boken
- Lagercrantz, Olof: Om James Joyces Ulysses, 1992, isbn 82-7488-005-6, Finn boken
- McCourt, John: The years of Bloom : James Joyce in Trieste 1904-1920, 2000, isbn 0-299-16980-4, Finn boken
- Nolan; Emer: James Joyce and Irish Nationalism, 1994, isbn 978-0415103435
- Tysdahl, Bjørn: Joyce and Ibsen : a study in literary influence, 1968
- Tysdahl, Bjørn: James Joyce : liv og diktning, 2003 («Litteratur av og om Joyce»: 428-38), isbn 82-02-20473-9, Finn boken