Denne fordypningsartikkelen handler om samenes forhistorie. Vi tar for oss steinalderbefolkninga som utgjør samenes eldste røtter i Norden, og hvordan det samiske språket oppstod og spredte seg i løpet av bronsealder og tidlig jernalder.
Samenes opprinnelse: fangstfolket i steinalderen
Mennesker har vært tilstede i Norden siden steinalderen (9500 fvt. –1800 fvt). Dette var ei tid da ikke bare kultur og samfunn var vesentlig annerledes fra i dag, men til og med selve geografien var ulik: det var landfast forbindelse mellom dagens Sverige og Danmark, sånn at Østersjøen var en innsjø. I Nordsjøen lå det bebodd land som senere har sunket i havet. Store deler av Skandinavias innland lå fortsatt under isbreer. Kysten mot Nordishavet og Atlanterhavet hadde imidlertid blitt isfri, og dit trakk det nå mennesker.
Folkegrupper i steinalderens Norden
De første innvandrerne til Norden kom sørfra i begynnelsen av steinalderen og etablerte seg på vestkysten. Rundt 1500 år senere kom det ei gruppe fra øst til de nordligste områdene. Vi vet ingenting om forholdet mellom ulike folkestammer i denne perioden av historia, men vi vet at teknologien til den østlige gruppa spredte seg i Norden. Dette kan ha skjedd fordi mennesker fra nordøst flytta sørvestover, eller fordi deres måte å gjøre ting på ble populær og spredte seg så å si «fra nabo til nabo» — eller litt av begge deler.
Det er i Nordens steinalder vi finner begynnelsen på samenes historie, men det gir liten mening å snakke om menneskene i steinalderen som «samer» — like lite som det gir mening å snakke om dem som «nordmenn», «svensker», «finlendere» eller «russere». Språk og kulturer i Nord-Europa var grunnleggende annerledes enn de er i dag, og vi vet ikke engang hva slags navn ulike grupper hadde på seg selv.
Fangst og sanking: samfunnets bærebjelker
Den tidligste befolkninga i Norden var mennesker som spesialiserte seg å overleve i et hardt, nordlig klima. De drev med fangst av blant anna rein, havpattedyr og fisk, og sanka vekster fra naturen. Trolig bodde disse fangstmenneskene i større grupper vinterstid, mens de tilbrakte de varmere sesongene i mindre grupper eller egne hushold.
I det vi kaller yngre steinalder (ca. 4000 – 1800 fvt.) ble fangstfolkenes boplasser større og flere, spesielt på den nordlige kysten, som vi ser bl.a. av Karlebotn-funnene. Lengre sør, i Østerdalen, finner vi spor etter ei befolkning som brukte slipte redskaper av skifer. Denne typen teknologi ble også anvendt av folk lengre nord og øst. Vi ser spor etter en kulturell forbindelse mellom Nordkalotten og det midt-skandinaviske innlandet.
Jordbrukets spede begynnelse i Norden
Rundt år 4000 fvt. finner vi også de første sporene av jordbruk ved Oslofjorden og søndre deler av dagens Sverige. Det skulle imidlertid ta rundt to tusen år før denne næringsformen spredte seg så langt som til det vi nå kaller Trøndelag, og enda lenger før den begynte å feste seg lenger nord. I den østre delen av Norden tok det også tid før jordbruket etablerte seg: det er først på slutten av yngre jernalder at vi finner denne næringsformen i dagens søndre Finland. Småskala åkerbruk og fehold ble uansett kombinert med Nordens eldre næringer — fangst av fisk og dyr, og sanking.
Kulturkontakt og språkskifte i bronsealder og jernalder
Heller ikke i bronsealderen (1800 fvt. — 500 fvt.) er det mulig å vite noe sikkert om mennesker i Norden sin etniske identitet - altså hvilke større grupper folk til syvende og sist anså at deres små samfunn var en del av. Imidlertid finner vi spor av folk sin kultur — keramikk, boliger, gravskikker — som gjør at vi tror folk i den nordlige delen av Norden inngikk i et handelsnettverk og i noen grad kan ses på som en kulturkrets. Dette kan ha lagt grunnlag for utvikling av en fellesskapsfølelse mellom dem. I løpet av bronsealderen begynte det i tillegg ei utvikling som kom til å ende med at samenes aner fikk et felles språk — ursamisk.
Handelspartnere i øst og sør
Ved inngangen til bronsealderen finner vi tydelige spor av kontakt mellom befolkninga i Norden og mennesker andre steder i verden. Et handelsnettverk hadde blitt oppretta der sesongflyttende fangstgrupper i nord bytta pels og andre varer mot metall fra sørøst. Varene folk i nordvest bytta til seg hadde blant anna sitt utspring i ananino-kulturen helt øst i det som i dag er Russlands europeiske del. På Skandinavias nordlige vestkyst hadde man også handelsforbindelser med samfunn lengre sør. Her begynte man nå med småskala jordbruk noen steder, fortsatt trolig i kombinasjon med fangst.
Tidlig i bronsealderen kom mennesker som talte et vest-uralsk språk flyttende inn i området rundt Finskebukta. De knytta kontakter med sine naboer i nord og vest og noen av dem flytta sannsynligvis også inn i dette store landområdet der deres nære handelspartnere holdt til. Sannsynligvis var denne folkegruppa en bærebjelke i bronsealderens nettverk av småsamfunn som delte og bytta varer, teknologi og etterhvert kultur. Deres ankomst til Norden kom til å bli en sjelsettende hendelse i samenes historie fordi det førte til dannelsen av det ursamiske språket.
Det store samiske språkskiftet
Vi vet lite om det språket eller de språkene som ble talt av samenes tidligste formødre og forfedre i Norden. Dette var paleo-europeiske språk, altså språk som allerede fantes i Europa før ankomsten til dagens store, europeiske språkfamilier — indo-europeisk, uralsk og altaisk.
Felleskapet mellom Nordens fangstfolk og det vest-uralske folket ved Finskebukta førte til noe vi kan kalle «det store samiske språkskiftet». I bronsealderen oppstod et språk som var vest-uralsk i sin oppbygging og mesteparten av sitt ordforråd, men hvor cirka en tredjedel av ordforrådet likevel var fra Nordens paleo-europeiske tungemål. Det er dette språket vi kaller ursamisk, og det spredte seg etter hvert vidt og bredt rundt i Norden.
Vi skal være forsiktige med å si noe skråsikkert om når dette språkskiftet fant sted. Det antas å ha begynt i løpet av det siste årtusenet fvt., men prosessen var selvfølgelig ikke ferdig samtidig overalt i Norden — ulike grupper av mennesker antok ursamisk som sitt språk gradvis og på ulike tidspunkter.
Man regner med at ursamisk etablerte seg først sør i dagens Finland, og senere begynte å slå rot lengre nordvest. Ut fra studier av stedsnavn regner man med at ursamisk kan ha vært et etablert språk i det vi nå kaller Finnmark så tidlig som 500-tallet fvt. I sørvest, midt på den skandinaviske halvøya, var samisk etablert aller seinest på 500- eller 600-tallet evt (etter vår tidsregnings begynnelse). Når det samiske språkskiftet var overstått, hadde fangstfolket i Norden fått enda en ting som forbandt dem kulturelt.
Språklig endring og bevaring
Man vet ikke sikkert når det samiske urspråket begynte å dele seg inn i ulike samiske språk, men man antar at det kan ha skjedd i løpet av vår tidsregnings første århundre. Språklige grenser i det paleo-europeiske Norden kan ha påvirka ursamisk til å dele seg opp i dialekter allerede i løpet av den lange språkskifteperioden. Senere vokste det samiske urspråket til en hel språkgruppe — de samiske språkene[lenke: samisk]. Talere av samiske nabospråk kan som en hovedregel forstå hverandre, mens de samiske språkene som hører hjemme lengst fra hverandre ikke er gjensidig forståelige.
Samisk regnes som en del av den uralske språkfamilien, nærmere bestemt den finsk-ugriske språkgruppa, men gjennom sitt store paleo-europeiske ordforråd er samisk også bærer av en språklig arv som stammer fra tida før både uralske og indo-europeiske språk ankom Nord-Europa.
Litteratur[MB1]
Aikio, Ante (2004) «An essay on substrate studies and the origin of Saami» Hyvärinen, Irma; Kallio, Petri; Jarmo Korhonen (eds.) & Leena Kolehmainen (collab.): Etymologie, Entlehnungen und Entwicklungen: Festschrift für Jorma Koivulehto zum 70. Geburtstag, Mémoires de la Société Néophilologique de Helsinki 63 Helsinki: Société Néophilologique
Aikio, Ante (2006) “On Germanic-Saami contacts and Saami prehistory.” Journal de la société Finno-Ougrienne 91
Bergstøl, Jostein (2008) Samer i Østerdalen? : en studie av etnisitet i jernalderen og middelalderen i det nordøstre Hedmark. PhD thesis, UiO.
Bergstøl, Jostein og Gaute Reitan (2008) «Samer på Dovrefjell i vikingtiden. Et bidrag til debatten omkring samenes sørgrense i forhistorisk tid». Historisk tidsskrift Bind 87,9-27
Bull,Tove (2011) «Samisk påverknad på norsk språk». NOA norsk som andrespråk · Årgang 27 · 1/2011, 5-32
Hansen, Lars Ivar & Bjørnar Olsen (2004) Samenes historie fram til 1750. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag
Imsen, Steinar & Harald Winge (2004) Norsk historisk leksikon. Oslo: Cappelen akademisk forlag.
Kulonen, Ulla-Maija; Seurujärvi-Kari, Irja; & Risto Pulkkine (2005) The Saami. A cultural encyclopedia. Vammala: Vammalan kirjopaino OY.
Kusmenko, Jurij - The Sámi and Scandinavians in the Viking Age. In: Approaching the Viking Age. Red. E. Sausverde, Steponavicute. Vilnius 2009. 65-93.
Luobbal Sámmol Sámmol, Ánte (Aikio, Ante) (2012) “An essay on Saami ethnolinguistic prehistory”. Suomalais-Ugrilaisen Seuran Toimituksia, 2012, nro 266. Helsinki: Suomalais-Ugrilainen seur
Rønning, Asle (2014) Jegerfolk fra øst kom til Norge for 10 000 år siden. Forskning.no
Zachrisson, Inger. et al. 1997. Möten i gränsland. Samer och germaner i Mellanskandinavien. Monographs 4, Statens historiska museum.