Film Noir er en filmsjanger som gjerne skildrer en moralsk tvetydig verden preget av dobbeltspill, kynisme og kriminalitet; begrepet ble innført av franske kritikere, fortrinnsvis om amerikanske filmer i 1940- og 1950-årene. En film noir kan oftest sjangerdefineres som en kriminalfilm, den foregår gjerne i nattlige storbymiljøer og kjennetegnes visuelt av dype skygger og høye kontraster, skjeve kameravinkler, klaustrofobiske rom og skjebnetunge stemninger. Mange av filmene har kriminalromaner som forelegg.
Film noir har sine forløpere både i den tyske filmekspresjonismen i 1920-årene og i fransk film fra 1930-årene, som blant annet Marcel Carnés Quai des brumes (Tåkekaien, 1938).
Berømte eksempler på sjangeren er John Hustons The Maltese Falcon (Ridderfalken fra Malta, 1941), Billy Wilders Double Indemnity (Dobbelt erstatning, 1944), Charles Vidors Gilda (1946), Howard Hawks' The Big Sleep (1946), Jules Dassins Naked City (Storbyen, 1948), Rudolph Matés D.O.A. (1950) og Orson Welles' Touch of Evil (Med alle midler, 1958). Den norske Døden er et kjærtegn (1949; regi Edith Carlmar) har mange typiske kjennetegn fra film noir-sjangeren.