ABS-plast – Store norske leksikon

ABS-plast er en type termoplast som brukes til å lage lette og stive produkter som rør, kabinetter, legoklosser, holdere, bildeler, medisinsk utstyr og tekniske apparater. ABS-plast brukes også ved 3D-printing av materialer.

ABS-plast har vært på markedet siden 1950-tallet, og det er tilgjengeligheten og det at den lett kan formes som gjør den populær. ABS-plast utmerker seg ved sin høye slagfasthet, kjemisk motstandsdyktighet og adhesjonsegenskaper. Dette gjør at maling sitter godt på ABS-plast, noe som er viktig for eksempel for legoklosser og bildeler.

Oppbygning

Kjemisk sett består ABS-plast av termoplastiske akrylnitril-butadien-styren kopolymerer (symbol ABS), der akrylnitril- og butadienrike gummielastiske polymerpartikler er fordelt i en grunnsubstans av stivt polystyren. ABS-plast betegnes derfor som «slagfast polystyren».

Helseeffekter

ABS-plast regnes vanligvis som ufarlig ved vanlig bruk, men kan ved tilstrekkelige høye temperaturer dekomponere og danne skadelige gasser. Ved noen typer fremstilling av produkter i ABS-plast, for eksempel ved 3D-printing, dannes det små plastpartikler hvis helsemessige effekter i stor grad er ukjent.

Fagansvarlig for Polymerkjemi

Lars Egil Helseth

Professor, Universitetet i Bergen