Albert Edelfelt

Etter tegneundervisning i Helsinfors i 1869–1873 ble han elev ved akademiet i Antwerpen i 1873–1874 og av Gérôme i Paris i 1874–1875 og 1877. Her tilbrakte han resten av sitt liv, men med årvisse besøk i Finland. Han slo igjennom med Dronning Blanka (1877), neste år fulgte Hertug Karl ved Klas Flemings lik.

Med Et barns likferd (1879), malt under et sommerbesøk i den finske skjærgård, begynte rekken av naturalistiske folkelivsskildringer, for en stor del malt i friluft, etter mønster av Jules Bastien-Lepages, blant annet Gudstjeneste i Nylands skjærgård (1881), Kvinner utenfor Ruokolaks kirke (1887) og I skjærgården (1898). Samtidig malte han under påvirkning av impresjonistenes tallrike skildringer av Pariserlive kvinnestudier, interiører, gate- og parkscener. Hans religiøse komposisjoner innledes med Kristus og Magdalena (1890) med motiv fra en finsk folkevise og etter Uhdes forbilde malt i samtidig bondemiljø.

Uttrykk for hans patriotisme er Björneborgarnes marsj (1892) og fremfor alt illustrasjonene til Fänrik Ståls sägner (1898–1900). En stor dekorativ oppgave fikk han med veggmaleriene i festsalen, universitetet i Helsingfors, Per Brahe innvier Åbo akademi (1904–1905, ødelagt i 1944). Som portrettmaler vant han internasjonalt ry med Pasteur i sitt laboratorium (1885). Senere fulgte blant annet portretter av Zacharias Topelius (1889), Viktor Rydberg (1892) og Aino Ackté (1901).

Edelfelt ga posthumt ut skriftene Ur A. E.s pariserbrev till sin mor (1917), Resor och intryck (1921), Liv och arbete (1926), Middagshöjd (1928) og Kring sekelskiftet (1930).

• Kunst i Finland

• Biografisk lexikon för Finland: Albert Edelfelt
• Nettside med Edelfelts brev til sin mor
• Rainer Knapas & Maria Vainio‐Kurtakko (2004) Albert Edelfelt och Ryssland

• Brummer, Hans Henrik og Per Hedström (red.) (2005). Albert Edelfelt, Atlantis / Waldemarsudde