Aleksandr Koltsjak

Fra 1900 til 1902 deltok Koltsjak i en arktisk ekspedisjon ledet av Eduard von Toll for å studere blant annet Polhavet. Koltsjak var offiser i den russo-japanske krig fra 1904 til 1905. I 1916 ble han admiral for Svartehavsflåten, men etter februarrevolusjonen kom han i opposisjon til Aleksandr Kerenskijs provisoriske regjering og gikk av sommeren 1917. Han dro til USA, men vendte tilbake til Sibir via Vladivostok våren og sommeren 1918.

I november 1918 ble Koltsjak krigs- og marineminister i den «hvite» regjeringen i Omsk. Denne regjeringen betraktet seg selv som en fortsettelse av den provisoriske regjeringen som mistet makten under oktoberrevolusjonen og hadde i begynnelsen en bred politisk sammensetning. Da Koltsjak like etter tok tittelen «øverste hersker for den russiske stat», fikk han med hjelp fra støttespillerne sine uinnskrenket makt på hvit side. Dette omtales ofte som Koltsjaks kupp.

Koltsjaks mål var å frigjøre Russland fra bolsjevikene. Han organiserte en hær som ved hjelp av de tsjekkiske legionene i Sibir okkuperte en betydelig del av Sibir og Ural. I mars 1919 nådde hans styrker frem til Volga, men deretter måtte han trekke seg tilbake østover. Han kom nå i et alvorlig motsetningsforhold til de tsjekkiske hjelpetroppene sine, som tok ham til fange etter at han i januar 1920 hadde overlatt kommandoen til general Anton Denikin. Koltsjak ble utlevert til bolsjevikene og skutt i Irkutsk.

• Den russiske revolusjon
• Den russiske borgerkrigen
• bolsjeviker
• Russlands historie