Arild Sandvold

Arild Sandvold var en norsk organist, dirigent og komponist. Han ble utdannet ved Musikkonservatoriet i Oslo, og debuterte som organist i 1916 og pianist i 1918. Han studerte videre i Leipzig med blant annet Karl Straube.

Sandvold var domorganist og kantor for Oslo by i 1933–1960. Som domorganist arrangerte han en lang rekke musikkaftener og var ellers en flittig konsertgiver både innen- og utenlands.

Han var dirigent for Landskoret i 1922–1957, Cæciliaforeningen i 1928–1957, Oslo Domkor i 1933–1942 og Oslo Domkantori i 1946–1966. Han gjorde en betydelig innsats som prestelærer i liturgisk sang ved Musikkonservatoriet i Oslo fra 1917 til 1969, og som prestelærer i liturgi ved Universitetet i Oslo i (1947–1966) og ved Menighetsfakultetet (1952–1966). Han var formann i Norges Organistforbund fra 1936 til 1958 og i Norske Musikklæreres Landsforbund 1930–1936 og 1946–1952. Han mottok statens kunstnerlønn fra 1956, og ble tildelt Lindemanprisen i 1978.

Sandvold komponerte kantater (Misjonskantate, 1942, Guds rike, 1950), motetter, orgelverker (Sonate i f-moll, 1918, Introduksjon og Passacaglia, 1927, 6 improvisasjoner, 1927), kammermusikk med mer. Han utgav også en lærebok i orgelspill i 1946.