Arnold fra Brescia var en italiensk prest og kirkereformator.
Etter studier i Paris, muligens under Pierre Abélard, ble Arnold forstander for et augustinerkloster i Brescia. I samsvar med tidens gregorianske reformtendenser forkynte han et fromt liv i fattigdom, og kjempet mot simoni og verdsliggjøring av geistligheten.
Voldsomheten i hans angrep på det høyere presteskapet, også på pavens verdslige makt i Roma, førte til konflikt med de kirkelige myndighetene, og Arnold ble landsforvist i 1139. På kirkemøtet i Sens i 1140 stilte han seg på Abélards side og kom i konflikt med Bernhard av Clairvaux. Omkring 1145 kom det til forsoning mellom Arnold og pave Eugenius 3, men da befolkningen i Roma gjorde opprør mot paven, stilte Arnold seg på folkets side. Til tross for Arnolds popularitet overga de ham til keiser Fredrik Barbarossa. Keiseren utleverte Arnold til den pavelige prefekt for Roma som lot ham henge og deretter brenne.
Arnolds tilhengere, kalt arnoldister eller lombardiske kjettere, gikk etter hvert opp i de nord-italienske valdenser- eller katarbevegelsene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.