Babylons hengende hager. Rekonstruksjonstegning fra 1800-tallet av dronning Semiramis hager. Tegningen er hentet fra H. Jäger: Gartenkunst und Gärten sonst und jetzt, 1888.
Babylons hengende hager var ifølge flere greske oldtidsforfattere, og senere tradisjon, et stort og praktfullt hageanlegg i Babylon. I antikken ble dette anlegget regnet som et av verdens sju underverker.
babylons hengende hager
Forestillingen om Babylons hengende hager, og hvem som skapte dem, var gjenstand for mange ulike sagn og fortellinger.
I følge et gresk sagn var hagene anlagt av en dronning kalt Semiramis. Semiramis var en legendarisk dronning som ofte ble sammenblandet med den assyriske dronningen Sammuramat (Sammu-Ramat), som var gift med kong Shamshi-Adad 5, som regjerte rundt 823–811 fvt. Mye tyder på at hun også hadde rollen som regjerende dronning etter hans død og frem til den unge sønnen kunne overta.
Forvekslingen kan skyldes at senere hellenistisk tradisjon ofte hadde et uklart bildet av forholdene i det gamle Mesopotamia. Den greske mytologiske dronningen Semiramis kan slik ha fått trekk fra den historiske assyriske dronningen.
Den greske historieskriveren Herodot (400-tallet fvt.), som reiste i Midtøsten på 400-tallet fvt., nevner flere andre praktbygg i Babylon, men ikke de hengende hagene. Forfatteren Berossus (300-tallet fvt.) skriver derimot at hageanlegget ble bygget av Nebukadnesar 2 (regjerte cirka 605–562 fvt.) for hans mediske dronning Amytis, som lengtet tilbake fra de varme slettene til sitt barndoms høyland.
Ifølge Strabons (1. århundre fvt.) beskrivelse var anlegget en del av palassområdet, som var bygget som en avtrappet pyramide (ziggurat) som hvilte på en kvadratisk basis. Sidene skal ha vært rundt 120 meter lange, og hver terrasse var understøttet av skyggefulle søylearkader. Kunstig vanningsanlegg drevet av pumpeverk forsynte hagene med fontener og kaskader og sørget for en frodig vegetasjon. Støttepilarene under terrassene var hule, og fylt med jord for å gi gode vokseforhold for store trær. De hengende hagene er ofte vist til som forbilde for persisk (iransk) hagekunst.
Ingen babylonske kilder nevner byggverket med de hengende hagene, og ingen sikker plassering er funnet. Mange mener derfor at dette opprinnelig er en vakker myte som stammer fra grekernes forestillinger om de praktfulle gamle byene i Mesopotamia, som de selv aldri hadde besøkt.
Men det finnes også en annen forklaring. Allerede på 1990-tallet foreslo assyriologer at de berømte hagene ikke lå i Babylon, men i palasset i Ninive, bygget av Sanherib (regjerte rundt 704–681 fvt.). Dette synet er nå blitt en vanlig oppfatning.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.