Bahamas' historie begynner med den europeiske koloniseringen fra slutten av 1400-tallet. Før dette var øyene bebodd av arawaker (tainoer).
Da Columbus for første gang gikk i land i den nye verden 12. oktober 1492, skjedde dette på Bahamas. Han kalte øya San Salvador. Arawakene ble raskt utryddet eller deportert av spanierne. Da øyene i 1629 ble lagt inn under den britiske kolonien Carolina i dagens USA, hadde de allerede vært ubebodde i mer enn 100 år.
Britiske pirater, smuglere, lovløse og forfulgte satte sitt preg på øyene. Under den amerikanske frigjøringskrigen flyktet mange lojalister med sine slaver til øyene og bidro til å etablere svært konservative tradisjoner. Innbyggerne støttet sørstatene i den amerikanske borgerkrigen. Under forbudstiden (1920–1933) ble Bahamas et viktig senter for alkoholsmugling, og denne tradisjonen har blitt holdt ved like ettersom øyene i dag er det viktigste transittsted for narkotikasmugling til USA. Siden andre verdenskrig har turisme vært den klart viktigste næringen, og den sysselsetter om lag 60 prosent av befolkningen. Den geografiske nærheten til Florida har gjort øyene til et lettvint feriemål for amerikanere og for korte cruisetokt. Et stadig økende antall flyktninger fra Haiti setter sitt preg på Bahamas og har ført til sosial uro.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.