Barnetimen for de minste

Programmet ble utviklet da Lauritz Johnson begynte som leder av NRKs barneprogram. I begynnelsen var det et magasinprogram med sanger, lytterhenvendelser og korte historier – et format som Alf Prøysen brukte lengst.

Fra 1951 ble programmet sendt om morgenen, og samme programleder fikk disponere flere dager etter hverandre. Med det var grunnlaget lagt for den episke, muntlige fortellingen.

Radioprogrammets format var med på å prege datidens barnebøker: tekstene var muntlig fortellende, gjerne episodiske, og bokas kapitler var like lange fordi de var framført innenfor samme sendetid. De tre store norske barnebokforfatterne i denne generasjonen, Anne-Cath. Vestly, Thorbjørn Egner og Alf Prøysen, kom til programmet samtidig i 1952. De hadde avgjørende innflytelse på programmet, samtidig som programmet var med på å forme deres forfatterskap.

I tillegg til de tre store har også disse medvirket i Barnetimen for de minste: Kirsten Langbo, Ebba Lind, Marie Takvam, Berit Brænne, Vidar Sandbeck, Ingebrigt Davik, Rune Belsvik og Grete Haagenrud.

En milepæl i programmets historie var da Vestly 25. januar 1954 forklarte hvordan Ole Aleksanders lillebror ble til. Det førte til mange indignerte leserbrev som mente at barn burde være skånet for seksualundervisning.

Programmet mistet sitt publikum og sin betydning etter hvert som samfunnet organiserte småbarns hverdag annerledes, samtidig som barna fikk et bredere medietilbud. De siste to årene ble programmet sendt under navnet Superblokka.

• Barnetimen
• Barne- og ungdomslitteratur
• NRK Super

• Lauritz Johnson. «‘Full utvikling av personligheten’ : glimt fra en pionertid i NRKs barne- og ungdomsarbeid». I: Norsk årbok for barne- og ungdomslitteratur 1985. Lunde forlag, 1985. Les boka hos Nasjonalbiblioteket.
• Kari Skjønsberg. Hvem forteller? : om adaptasjoner i barnelitteratur. Tiden forlag, 1979. Kapitlet: «Barnetimen for de minste og barnelitteraturen». Les boka hos Nasjonalbiblioteket.
• Tone Birkeland, Gunvor Risa, Karin Beate Vold. Norsk barnelitteraturhistorie. Samlaget, 1997. Side 167-202. Les boka hos Nasjonalbiblioteket.
• Øyvind Hartberg. Onkel Lauritz. Gyldendal, 1986. Les boka hos Nasjonalbiblioteket.
• Anne Helgesen m.fl. «Stemmen i radio». I: Anne-Cath. Vestly : nye lesninger av forfatterskapet. Redigert av Agnes-Margrethe Bjorvand. Cappelen Damm akademisk, 2024. Les boka hos Nasjonalbiblioteket.
• Morn, morn : Barnetimen for de minste 50 år. NRK, 1997. Les boka hos Nasjonalbiblioteket.
• Nina Moe. Barnet i radio. Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, Univ i Oslo, 1998. Les boka hos Nasjonalbiblioteket.
• Norsk barndom i to etapper. Redigert av Harald Bache-Wiig. Fagbokforlaget, 1999. Fire artikler om Barnetimen for de minste; blant annet «Radiostemmene som forandret barnelitteraturen» av Karin Beate Vold. Les boka hos Nasjonalbiblioteket.
• Radioransj. NRK / Pedagogisk forum, 1995. Les boka hos Nasjonalbiblioteket.
• Gudrun Simonsen. «Radioen – og litteratur for barn og unge». I: Barnebokas veier : festskrift til Jo Giæver Tenfjord på 70-årsdagen. Eide forlag, 1988. Les boka hos Nasjonalbiblioteket.
• Anne-Cath. Vestly. Anne-Cath. Vestly for de voksne. Gyldendal, 2003. Novellen «Barnetime for de voksne» er en kommentar til debatten fra 1954. Les boka hos Nasjonalbiblioteket.