Christian Radich (seilskip)

Christian Radich har en riggføring med tre master fra forut: fokkemast, stormast og mesanmast. Alle mastene fører tversgående seil på rær, altså råseil, og hun er derfor en fullrigger. Det kan i tillegg føres et mesanseil på aktre mast, og sammen med stagseilene har skipet et seilareal på rett under 1400 kvadratmeter. Høyeste mast strekker seg 37 meter over vannflaten.

Fra enden av baugsprydet til hekken akter måler skipet 62 meter. Langs vannlinjen måler skipet 53 meter og har en bredde på litt under 10 meter. Skroget er bygget i klinket stål og har en bruttotonnasje på 663 registertonn. Vekten har vært målt til 1050 tonn deplasement, og normal dypgang er rett under fem meter.

Maskinen har en effekt på 671 kW, og driver skipet framover ved hjelp av én propell stående på aksling. Normalt vil skuta gå i 10 knop for maskin og holde rundt 14 knop for seil. Det er riktignok store variasjoner under seilkraft.

Den normale besetningen er 16 personer fordelt mellom dekks- og maskinoffiserer, matroser, båtsmann, stuerter og annet, og kan utenom disse ta 60 personer om bord.

Christian Radich er del av en kjent tradisjon blant mange sjøfartsnasjoner om å drifte skoleskip for utdanning av førstereisgutter. I Oslo stammer Christian Radich fra tiltaket Commité for Indkjøb av Skib for Gutter bestemt til Sømænd på slutten av 1800-tallet. Selv om Christian Radich ble til da motorskipene var kommet til Norge, var det blant annet på grunn av dette historiske tiltaket, og den lange seilskutetradisjonen, at hun ble bygget som nettopp seilskip.

Byggingen av Christian Radich var fundamentert i et nytt spesialtilpasset skoleskip for utdanning av sjøfolk og ble i 1935 tegnet av direktør Christian Blom ved Marinens Hovedverft i Horten. I tillegg til tanken om skoleskip var også bygging av skuten et tiltak mot lavkonjunkturen på 1930-tallet, der målet var å sysselsette skipsverftene.

Finansieringen av seilskipet var i hovedsak basert på et legat opprettet av forretningsmannen Christian Radich i Christiania. Radich hadde et engasjement for opplæring av sjøfolk, og testamenterte 90 000 kroner til dette legatet i 1889. Justert for inflasjon utgjør dette drøye syv millioner kroner i 2021. Selve byggingen ble utført av Framnæs Mek. Værksted, og hun lå ferdig sommeren 1937.

Som skoleskip var skuten bygget med banjerdekk til et stort antall elever, tømmer- og maskinverksted, i tillegg til store byssefasiliteter. Slik kunne skipet lære opp matroser, maskinister og kokker til arbeid på sjøen under datidens svært moderne fasiliteter.

Det første atlanterhavstoktet fant sted i 1939 mot New York, men ved sin tilbakekomst denne høsten opphørte all aktivitet. Skipet ble rekvirert av marinen til en eventuell krig, men ble deretter overtatt av okkupasjonsmakten i årene 1940–1945. I likhet med Statsraad Lehmkuhl var Christian Radich brukt som bokvarter for tyske styrker i denne perioden. Under den siste fasen av andre verdenskrig lå Christian Radich i Flensburg, der hun ble bombet og havarerte. Skipet ble senere hevet, fraktet til Norge og stod ferdig restaurert i 1947.

I tiårene som fulgte, gikk hun som skoleskip og tok etter hvert inn kvinnelige aspiranter på 1980-tallet. Mot slutten av 1990-tallet ble derimot den historiske skoleskipsaktiviteten avsluttet, og et større restaureringsarbeid ble påbegynt. Etter 2000-tallet fungerte hun i en tiårsperiode som skoleskip for befalselever, og deretter i en kort periode som skoleskip for VGS-elever i maritime fag. I dag er det først og fremst Windjammer-prosjektet som fyller skutas rolle som skoleskip.

Christian Radich har vært med i to produksjoner for fjernsyn: Filmen Windjammer fra 1958 og BBCs serie Onedinlinjen fra 1971–1980. Windjammer var et eksperiment med vidfilm vist fra flere maskiner samtidig og mer en spektakulær dokumentarfilm fra skoleskipsmiljø enn egentlig en spillefilm.

• seilskip
• fullrigger
• skoleskip
• Statsraad Lehmkuhl
• Sørlandet – seilskip