Copán

Copán ligger i Mesoamerikas sørvestre hjørne, i et fruktbart dalføre på cirka 700 meter over havet. Elva som drenerer dalen har avløp mot nord, til Motagua-dalen som er den naturlige ferdselsveien mellom lavlandet i Petén (hvor klassisk mayakultur hadde sitt sentrum) og områdene videre sørover. Således ligger stedet også på grensen mellom Mesoamerika i nord og de chibcha-talende kulturene i sør. Det er spor etter fast bosetning og jordbruk i Copán-dalen fra år 1500 fvt. 500 år senere bygges det plattformer av stein som underlag for hus og det anlegges flomvern på sletten i bunnen av dalen. Basert på intensiv dyrking av mais, bønner og squash vokser et urbant sentrum fram. Keramikkrester og offergaver av jade i gravene (under husene) vitner om et dynamisk kongedømme med handelsforbindelser til Petén og olmekiske områder i Mexico.

I år 426 ble Copán erobret av Tikal, den store bystaten i Petén. Tikals konge Sihyaj Chan K’anil II innsetter sin slektning K’inich Yax K’uk’ Mo’ (Strålende Quetzal Ara) som K’ul Ajaw (Himmelsk Konge) i Copán. Begge to var etterkommere av hærføreren Sihyaj K’ak’ fra Teotihuacán som hadde erobret Tikal i år 378. Yax K’uk’ Mo´gifter seg med en av døtrene til den tapende kongen i Copán. Dermed grunnlegges et dynasti som skulle regjere byen til kongedømmet går under i 822. Copán er nå en av Tikals fremste allierte og byens konge benevnes som «overkonge» (kaloomte) i Tikal-vennlige annaler.

Analyser av skjelettene til dynastiets grunnleggere bekrefter at dronningen vokste opp Copán, mens kongen kom fra Tikal. Symbolikken i klesdrakt og smykker viser også at han tilhørte en slektslinje med opphav i Teotihuacán i Mexico. Paret ble gravlagt i et lite tempel bygd i Teotihuacán-stil (talud-tablero) som nå ligger helt i bunnen av Copáns største tempelpyramide (tempel 16). I samsvar med skikk og bruk over store deler av Mesoamerika bygde gudekongene nye og stadig høyere templer over sine forfedres templer. Seremoniene som foregikk på toppavsatsen var viet slekten så vel som gudene og tidens store sykluser. På plassene foran pyramidene reiste gudekongene steler med portretter av seg selv for å markere syklusenes gang, og dermed sin egen regjeringstid, normalt hvert tiende og tjuende år. Tikals erobring betydde at Copán ble innlemmet i den såkalte «stele-kulten» som kjennetegner klassisk mayakultur.

Ruinene vi ser i dag er levningene av et seremonisentrum som stadig vokste i størrelse og prakt i løpet av 400 år under 16 herskere av dynastiet Yax K’uk Mo’. I tillegg til å bebygge et område på 25 kvadratkilometer med et titall tempelkomplekser, samt en rekke mindre sentra rundt om i Copán-dalen, vant fyrstene i Copán kontroll med et dusin vasallstater rundt om i en region på 250 kvadratkilometer. Foruten det rike jordbruket i dalen hvilte Copáns makt på kontrollen med handelsrutene og forbindelsen med Tikal. I sin tur hvilte relasjonene med Tikal og vasallstatene på rollene som de guddommelige herskerdynastiene hadde i å opprettholde kosmos. Maktspillet mellom små og store stater ble uttrykt i retten til å markere avslutningen av store og viktige kalendersykluser. Copáns steler forteller om dette.

80 års systematisk arkeologisk arbeid har avdekket byens vekst. Den høyeste strukturen har fått navnet Tempel 16, rager 26 meter over den store plassen nedenfor og inneholder seks tidligere versjoner av et bygg som opprinnelig ble reist over graven til dynastiets grunnlegger i 435. Blant disse versjonene er det såkalte Rosalila-tempelet (fra år 571) den best bevarte, med intakte fresker og stukk-figurer gjemt under de nyere lagene. (Se bildet til høyre.) På sørsiden av Tempel 16 ligger to atrier omringet av eliteresidenser. Mot nord ligger Tempel 26 og stedets store ballspillarena samt de store, åpne plassene hvor de fleste stelene er gruppert. Fra plassen fører en rikt dekorert, 10 meter bred og 21 meter høy trapp med 62 trinn opp til toppen av tempel 26. Dette er den såkalte Hieroglyf-trappen hvor det er hogd inn 2200 hieroglyfer. Til sammen forteller de dynastiets historie. For hvert 12. trinn er det reist en stele med en hersker.

Tempelbygget på toppen er kjent som popol nah, det vil si «rådshuset». Det er dekorert med portretter av rådsmedlemmer og navnene til slektslinjene som satt i rådet. I samtiden var byen kjent som Oxwitik’, Tre Røtter. Navnet antyder at stedet ble til som en allianse av flere slektslinjer. De øvrige templene er viet til kongene selv og de guddommene de manifesterer. Figurer av kongelige dyr som araer og jaguarer pryder døråpningene. Inne i templene ofret kongene blod og tydet røyken fra offerbålet.

Ute på den store plassen finnes vi flere grupper med steler som på fronten viser en hersker i dype relieffer, flankert av innskrifter på sidene. Foran dem står altre med nisjer som inneholder offergaver av jade, keramikk og skjell. Foruten navnene på kongen og forfedrene forteller innskriftene at steinen er reist i anledning av at den aktuelle syklusen, som ble «båret» av den aktuelle kongen, nå er fullført. Sju av stelene ble reist av Copáns trettende hersker Waxaklajuun Ub’aah K’awiil (695-738). Navnet hans kan oversettes med «18 er navnene til guddommens figurer», en referanse til manifestasjoner av fundamentale krefter som makt, skapelse og lyn og torden.

En stele i et av atriene på sørsiden av tempel 16 viser den sekstende herskerens Yax Pasaj Chan Yopaat («ny sol i horisonten») (763-810). Foran den ligger det berømte Alter Q. Denne firkantete steinblokken er prydet med relieffer av alle Copáns 16 herskere, fire på hver side. På den siste ser vi Yax Pasaj Chan Yopaat motta kongeverdigheten av dynastiets grunnlegger. Hans far, byens femtende hersker, hadde bygd den siste versjonen av hieroglyf-trappen og plassert seg selv på plassen foran tempel 26. Hans dronning var en kvinne av høy byrd fra Palenque.

Mens de eldste templene i Copán ble bygd i naturstein og leire, tok man senere i bruk tuff som ble kledd med gips og figurer av stukk. Trappepyramidene, templene og residensene i sentrum, som vi i dag kaller byens akropolis, vitner om særdeles dyktige arkitekter, håndverkere og skriftlærde.

Den viktigste blant vasallstatene var Quiriguá, 48 km mot vest i Motagua-dalen langs handelsveien til Tikal. I år 734 tok Quiriguás hersker K’ak’ Tiliw Chan Yopaat tittelen k’uhul ajaw (hellig konge) etter selv å ha blitt velsignet som ajaw (konge) av Copáns kanskje største hersker Waxaklajuun Ub’aah K’awiil ti år tidligere. Dette må ha blitt oppfattet som oppvigleri i Copán. Vi tror Waxaklajuun la ut på et raid for å staffe ham. Imidlertid ble det opprøreren som tok Waxaklajuun til fange for så å henrette ham i en seremoni i hjembyen. Vi tror at Quiriguás konge bare kunne gjøre dette med støtte fra Tikals erkerival Calakmul. Det er ikke spor etter noen større krig. I Copán reises det ingen nye steler de følgende 20 årene, men Waxaklajuuns mange steler blir stående trass i vanæren. Først i den siste delen av den femtende herskerens regjeringstid gjenopptas byggevirksomheten av Waxaklajuuns sønnesønn K’ak’ Yipaj Chan K’awiil med en ny (og siste) versjon tempel 26 og hieroglyftrappen.

Hendelsen illustrerer mayapolitikk som et spill mellom rivaliserende gudekonger om posisjoner i kosmiske hierarkier. Samtidig antydes spillets opprinnelse som raid mellom stridende krigshøvdinger. Dessuten innevarsler konflikten Copáns nedgang. For å fø en befolkning som på denne tiden har passert 20 000 er det anlagt maisåkre så langt som mulig oppover i fjellsidene rundt dalen. Skogen, hvor man blant annet hentet ved til å produsere gips til tempelornamenteringen, er hogd ned. Skjelettrester viser skarpt økende økonomiske skiller mellom eliter og andre slekter. Den syttende herskeren blir ikke ferdig med Alter L som skulle følge opp Alter Q. Ukit Took, som besteg tronen i 822, ble den siste.

I løpet av de siste tiårene spredte underernæring og epidemier seg. Anlegg av påkostede templer i de nærmeste bebyggelsene rundt sentrum tyder på at de siste kongene forsøkte å spre makten, men rundt år 830 kollapset dynastiets politiske autoritet. Enkelte av residensene til de siste kongene viser spor av ødeleggelse og plyndring. I de følgende 150 årene fortsatte folk å bebo dalen, men i postklassisk tid (etter år 1000) lå den stort sett tom.

I 1576 ble stedet beskrevet av en spansk embetsmann som «ruiner og rester av en stor befolkning og storslåtte bygninger som neppe under noen omstendighet kunne ha blitt bygd med så primitiv kunnskap som urinnvånerne i denne provinsen har». Utsagnet er betegnende for hvordan kolonitidens eliter oppfattet klassisk mayakultur som noe mystisk og fremmed. Deretter ble ruinene beskrevet flere ganger av reisende europeere og nordamerikanere i løpet av 1800-tallet før Carnegie-stiftelsen, Peabody Museum og honduranske myndigheter innledet systematiske utgravninger rundt 1930.

Omtrent 2 km sør for sentrum av ruinene ligger den moderne småbyen Copán Ruinas. Under den ligger et av de Copáns opprinnelige tempelkomplekser. Til ut på 1950-tallet var Copán Ruinas en avsides landsby av småbrukere. I takt med rask vekst i turistnæringen er den nå fylt med hoteller og spisesteder, foruten et velutstyrt museum og besøkssenter.

Litteratur: E. Wyllys Andrews og William Fash (eds.): Copán: The History of an Ancient Maya Kingdom. SAR Press, 2005.

Les mer i Store norske leksikon

• maya
• Mesoamerika
• Tikal
• Palenque
• Calakmul
• pyramider i Mexico og Guatemala