Den Forente Familie

DFFs lære har visse fellestrekk med tradisjonell kristendom, siden begge forholder seg til Bibelen og ser Jesus som en frelserskikkelse. Samtidig tolkes Bibelens «store fortelling» om syndefall og frelse i samsvar med grunnleggende prinsipper i konfutsianisme og taoisme, først og fremst yin og yang og tao. I Enhetsbevegelsen brukes begreper som «skapelsens tosidige natur», polaritet, subjekt-objekt-forhold og «gi-og-ta» om et prinsipp som gjør seg gjeldende på alle nivåer i tilværelsen, fra proton-elektron til mann-kvinne (se også yin og yang). Bak alle disse motsetningene finnes en grunnleggende enhet, «den universelle opprinnelige kraften» (se også tao).

Ifølge Moon var Guds opprinnelige plan at Adam og Eva skulle skape en fullkommen familie med Gud i sentrum. I stedet lot Eva seg forføre seksuelt av engelen Lucifer, som dermed ble til Satan, og etter forholdet til Lucifer forførte hun Adam. Fortellingen om syndefallet (1. Mosebok kap. 3) forstås altså mer eksplisitt seksuelt enn hva som er vanlig i tradisjonell kristendom, og verken Adam eller Eva kunne bli «Den sanne Far» eller «Den sanne Mor». I stedet opprettet de en falsk arvelinje og ble opphav til en menneskeslekt preget av arvesynd.

Ifølge DFF har Gud siden syndefallet arbeidet for å gjenskape Adam, noe han lyktes med da Jesus kom til verden. Jesus forstås som «den andre Adam», men selv om Jesus var Guds sønn og en fullkommen mann, fantes det ingen «nye Eva» som kunne være opphav til en menneskehet uten arvesynd.

Rundt 2000 år senere, i 1935, ble så Sun Myung Moon, ifølge sin selvbiografi, kalt til å fullføre den opprinnelige planen. «Lammets bryllup» fant sted da han giftet seg med Hak Ja Han (født i 1943) i 1960 og Gud kunne velsigne et fullkomment ektepar slik han skulle ha velsignet Adam og Eva, og senere Jesus og hans brud. Ekteparet Moon ble menneskehetens «Sanne foreldre».

Det er utgitt flere bøker som sammenfatter Moons lære. De to eldste er Forklaring av Prinsippene, somkom på koreansk i 1957, og En detaljert forklaring av Prinsippene (Exposition of the Divine Principle), som kom i 1966. Førstnevnte kalles gjerne «Det tredje testamentet» fordi det nytolker Det gamle og Det nye testamentet på en slik måte at det verket Gud påbegynte ifølge Det gamle testamentet, og videreførte ifølge Det nye testamentet, blir fullbyrdet i Forklaring av Prinsippene. Boka fra 1966 er oversatt til mange språk og er i praksis hovedkilden til DFFs lære. Senere er det utgitt flere bøker, blant annet Cheon Seong Gyeong (Himmelrikets hellige skrifter, 2006), som i 16 bind inneholder ekteparet Moons mange taler.

De viktigste rituelle handlingene i DFF/FVE gjenspeiler læren om at mennesket kan bryte ut av en falsk arvelinje preget av synd og ubalanse og tre inn i en fullkommen arvelinje i samsvar med Guds vilje. Etter at Moon giftet seg i 1960, begynte han å holde seremonier der medlemmer fikk sine ekteskap velsignet. Fra 1992 ble også ikke-medlemmer invitert til disse seremoniene.

Ektepar som vil delta, må først gjennomføre en seremoni der de deler et beger «hellig vin» som uttrykk for at de trer ut av den falske arvelinjen som viderefører arvesynden, og podes inn i den sanne arvelinjen. I tillegg til velsignelsesseremonien og hellig vin-seremonien, som er sentrale sakramenter i FVE, holdes én seremoni ved innledningen til en periode på inntil 40 dager med seksuell avholdenhet og én seremoni på tre dager når denne perioden avsluttes. Etter velsignelsen og avholdenhetsperioden kan ekteparet gjenoppta sitt ekteskapelige samliv, men nå – ifølge trossamfunnet – uten å videreføre synd og ubalanse.

Som i andre konfesjoner er bønn viktig. Det feires gudstjeneste hver søndag og årlige høytider som Sanne Guds dag, Sanne foreldres dag og Sanne barns dag. Den kanskje viktigste teksten i gudstjenestelivet er Familieløfte, som i åtte punkter tydeliggjør hva som ifølge DFF er meningen med livet. Det første punktet lyder slik: «Vår familie lover å strebe etter at vårt hjemsted blir hva det opprinnelig skulle ha vært, og å opprette det opprinnelige skapelsesidealet, som er Guds rike på Jorden og i himmelen, ved å sette sann kjærlighet i sentrum».

På 1960-tallet var DFF hovedsakelig en østasiatisk bevegelse, men da Moon flyttet til USA i 1972, fikk DFF fotfeste i Vesten. Trossamfunnets selvforståelse som aktører i gjenopprettingen av Guds rike medførte en massiv misjonsvirksomhet. Denne gikk gjerne hånd i hånd med pengeinnsamling. Fund raising teams solgte symbolske ting som stearinlys, blomster og ginseng, og mange medlemmer ga store beløp til bevegelsen. I Norge er det imidlertid tiende som har sikret trossamfunnet økonomisk.

I vestlige medier ble DFF, i likhet med andre nyreligiøse bevegelser, fremstilt som en «farlig sekt» (engelsk/amerikansk: cult). Den såkalte antikultbevegelsen (Anti Cult Movement, ACM) anklaget DFF for å «hjernevaske» medlemmene og ta full kontroll over dem. Noen anti-kult-grupper arrangerte derfor kidnappinger der voksne medlemmer ble hentet ut av DFF mot sin vilje for å «deprogrammeres». På 1980–1990-tallet ble mange av de som ble kidnappet, både tilhengere av DFF og av andre nyreligiøse miljøer, tilkjent erstatning, og kidnapperne ble dømt for frihetsberøvelse.

I 1980- og 1990-årene endret også DFF karakter. Ungdommene som hadde misjonert og samlet inn penger på 1970-tallet, ble eldre, giftet seg og fikk barn, og religionsutøvelsen ble i større grad knyttet til familielivet. Etter at Moon oppløste DFF i 1996, innsatte han sin sønn Hyun Jin Moon som visepresident i FVE. Han ble erstattet av sin yngre bror, Hyung Jin Moon, i 2008, og mange forventet at Hyung Jin Moon skulle overta som leder for Enhetsbevegelsen etter Moons bortgang. I 2012 tok i stedet Hak Ja Han ledelsen som «Sanne Mor».

Det er i dag flere grupper som hevder å videreføre DFFs rolle og virksomhet. De viktigste er FVE, som Hak Ja Han leder, og som informanter i Norge forholder seg til, og Family Peace Association, som ledes av Hyun Ji Moon.

• nyreligiøsitet
• kristendom
• antikultbevegelsen
• sekter

• Unification Church sine nettsider
• Den Forente Familie sine nettsider