Det Norske Nationalblad var en avis som ble startet av Hans Abel Hielm i Christiania i juli 1815. Avisen ble utgitt i hefter i oktavformat. Det kan kalles landets første egentlig opposisjonelle blad. Hielm baserte bladet på anonyme innsendte bidrag som han mente ville gi den riktigste gjenspeiling av nasjonens sanne oppfatninger.
Det Norske Nationalblad
Det Norske Nationalblad utkom første gang i juli 1815.
Forside av Det Norske Nationalblad
Nasjonalbilioteket .
Lisens:
Historie
Hans Abel Hielm (1792–1869) var bokhandler og boktrykker i Christiania og utgiver av Det Norske Nationalblad 1815–1821. Mange regnet hans eldre bror Jonas Anton Hielm (1782–1848) som bladets egentlige, anonyme redaktør, men det var Hans Hielm som måtte stå ansvarlig i rettssakene mot bladet. Etter å ha solgt bokhandel og trykkeri i 1823, trakk han seg i flere år tilbake fra offentligheten. Han levde av sin gård Bondkald (i dag Bånnkall) i Aker og sin kongelige pensjon, som han mottok fram til Carl Johans død i 1844, da Oscar 1. satte den ned til det halve. I 1837–1839 var han første ordfører i Aker formannskap, og 1839–1840 utga han Kommunalblad.
Denne redaksjonelle linjen ga også bladet en frisk, kritisk profil, men samtidig også uforutsigbar og subjektiv. En del av de mer oppsiktsvekkende bidragene var skrevet av Hans Hielms bror, regjeringsadvokat Jonas Anton Hielm. På Stortinget i 1821 hadde Christian Magnus Falsen forlatt opposisjonen og i stedet arbeidet for forsoning med Carl Johan og svenskene om adelsloven og gjeldsbetalingen til Danmark, noe mange oppfattet som politisk forræderi.
Det Norske Nationalblad brakte i mai to skarpe angrep på Falsen, «Profetier af K.M. Falsen» og «Komplimenter af K.M. Falsen», som også inneholdt kritikk av Sverige og kongen. Regjeringen reiste sak mot Hans Hielm etter trykkefrihetsforordningen av 1799. Samtidig ble bladet fratatt den portonedsettelse som alle nasjonale publikasjoner var økonomisk avhengige av, og Hielm måtte gi opp utgivelsen.
Dømt til landsforvisning
Siste nummer kom ut 12. september 1821. Da hadde underretten allerede dømt ham til landsforvisning for artiklene. Imidlertid fikk han en personlig kompensasjon gjennom en årlig pensjon på 600 spesidaler fra kongens private kasse. Hielm ble også innvilget portomoderasjon for et nytt blad, Den Norske Nationalven, som han forsøkte å holde politisk moderat. Det utkom som ukeskrift i kvartformat og inneholdt alt fra dikt og avhandlinger om nasjonal ære til artikler om pikeskoler og gatelyktene i Christiania, ved siden av ulike politiske nyheter og «blandinger».
Dommen om landsforvisning ble først opprettholdt, men i 1822 omgjort til 14 dagers fengsel som ble redusert til soning i offisersarresten på Akershus festning. I mellomtiden var det kommet fram at broren Jonas Anton Hielm var forfatteren av den famøse «Profetiartikkelen». Jonas Anton Hielm ble fradømt embetet som regjeringsadvokat, og da saken kom opp for Høyesterett i 1825, ble han også idømt en bot på 500 spesidaler. Til tross for dette var han en vel ansett person, og to år seinere innvilget Stortinget ham en pensjon på 504 spesidaler. Men den mest radikale opposisjonspressen var blitt effektivt stanset.
Fakta
- Det Norske Nationalblad juli 1815 – september 1821.
- Den Norske Nationalven september 1821 – desember 1823.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.