Byggingen av Hamardomen, som er betegnelsen på den gamle domkirken, startet antakelig etter at bispedømmet på Hamar ble opprettet i 1152. Kirken sto ferdig rundt 1200 som en romansk basilika og ble senere ombygd i gotisk stil. Etter reformasjonen i 1537 ble kirken forlatt og forfalt.
I 1844 ble Domkirkeruinen fredet og gravet ut av Foreningen til norsk Fortidsminnemerkers Bevaring. Til tross for bevaringsinnsatsen fortsatte klimaet på Østlandet klima å tære på ruinen. I 1985 ble ruinen pakket inn i plast for å beskytte den, og en arkitektkonkurranse ble utlyst for å finne en permanent løsning. I 1998 ble et vernebygg i glass ferdigstilt, tegnet av Lund & Slaatto Arkitekter.
Storhamarlåven, som ble bygd på 1700-tallet over ruinene av bispeborgen, huser i dag et moderne og særpreget museum, ombygd og utformet av arkitekt Sverre Fehn.
En forberedende komité ble nedsatt i 1902, og en museumsforening ble stiftet i 1906. Museet, som i begynnelsen ble kalt Oplandenes Folkemuseum, flyttet i 1916 med sine gamle bygninger til Domkirkeodden. Administrasjonen av domkirkeruinene og museet ble slått sammen i 1939, da museet fikk sitt nåværende navn.
Kommentarer (2)
skrev Lars Mæhlum
svarte Gunn Hild Lem
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.