Ellisiv (norsk dronning)

Første gang Ellisiv møtte Harald Sigurdsson – senere norsk konge og kjent som Harald Hardråde – må ha vært da Harald kom som flyktning til Kievriket (i Norden kalt Gardarike) i begynnelsen av 1030-årene. Harald hadde dratt østover, først til Sverige, siden til Kijev-Novgorod, etter slaget på Stiklestad i 1030, der han hadde deltatt på halvbroren Olav Haraldssons side. I Kievriket gikk Harald i tjeneste hos fyrst Jaroslav. Også senere, mens han gjorde krigstjeneste i Bysants omkring 1035–1044, skal han ha opprettholdt kontakten med Jaroslav.

Vi kjenner ikke nærmere til forholdet mellom Ellisiv og Harald, men har bevart et kvad Harald skal ha diktet (muligens rundt 1040), der omkvedet er at «dog later møyen i Gardarike som om hun ikke vil vite av meg». Harald kom tilbake til Kievriket i 1043 eller 1044 på vei til Norge. Skalden Stuv Blinde sier at Harald fikk det giftermål han ønsket, rikelig med gull og kongens datter. De senere sagaene regner med at Ellisiv ledsaget Harald på ferden videre, slik at hun ble den første ikke-nordiske dronning i Norge.

Det er likevel et problem at Stuvs vers er det siste pålitelige vitnemålet vi har om Ellisiv. Selv om sagaene lar henne være med til Norge, inneholder de ingen tradisjoner – eller gir overhodet ikke noen opplysninger – om hennes samliv med Harald, eller om hennes rolle som norsk dronning. Attpåtil forteller sagaene at Harald rundt 1048 tok seg en «meddronning», nemlig Tora Torbergsdatter, som tilhørte en av de aller fremste ættene i Norge. Tora ble mor til Haralds to sønner, Olav Kyrre og Magnus Haraldsson, som etterfulgte faren som konger.

Mot denne bakgrunn er det blitt hevdet, blant annet av Gustav Storm, at Ellisiv aldri ble med Harald til Norden, og at hun antakelig var død ikke så lenge etter Haralds avreise fra Kievriket. Et slikt synspunkt impliserer at Harald Hardrådes to døtre, Maria og Ingegerd, var Toras barn. Men det siste kan også betviles. En samlet sagatradisjon opplyser nemlig at Maria var trolovet med Øystein Orre fra Giske, som falt i slaget ved Stamford Bridge i 1066. En forbindelse mellom Maria og Øystein ville ha vært umulig hvis Maria var Toras datter, siden hun og Øystein i så fall ville ha vært søskenbarn.

Dersom Ellisiv virkelig ble med Harald til Norge og var norsk dronning, må Tora ha vært kongens frille, skjønt i en varig forbindelse som svarte til hennes sosiale stilling. Harald kan ha funnet forbilder for en slik ordning mange steder, i England så vel som i Konstantinopel.

Med Snorre som grunnlag har det vært vanlig å regne med at Ellisiv ledsaget Harald på hans krigstog til England i 1066, men at hun ble igjen på Orknøyene. Imidlertid nevner eldre sagaer Tora som ledsager, mens de yngre tekstene har erstattet hennes navn med Ellisivs i en ellers likelydende formulering. Dette tyder på skrivebordskonstruksjoner snarere enn tradisjon. Videre er det et argument for at Tora var ledsageren at hun var søskenbarn til orknøyjarlenes mor. Følgelig er Ellisivs plass i denne sammenhengen høyst tvilsom.

Like usikker er identifikasjonen av Ellisiv med den «mor» (les: stemor) til Olav Kyrre som ifølge en randbemerkning hos Adam av Bremen ble gift enten med den danske kongen Svend Estridssøn, eller (dersom randbemerkningene hos Adam ordnes annerledes) med en viss svensk kong Håkon. Det finnes ingen holdepunkter for å fastslå når Ellisiv døde, og ethvert årstall må bli en ren gjetning.

Ekteskapet mellom Harald Hardråde og Ellisiv er ett av flere vitnemål om tette forbindelser mellom herskerslektene i Norge og Kievriket i siste del av vikingtiden. Særlig etter Russlands fullskala angrep på Ukraina i 2022 er disse historiske forbindelsene blitt løftet frem som et symbol på gammelt vennskap mellom Norge og Ukraina. Da det femårige såkalte Nansenprogrammet for norsk økonomisk og materiell bistand til ukrainerne ble vedtatt i 2023, utarbeidet Forsvaret som en del av dette en egen plan for støtten fra den norske forsvarssektoren som fikk navnet «Operasjon Ellisiv».

• Gardarike
• Kievriket
• Norges historie fra 800 til 1130

• «Den nye militærpatchen knytter sammen norsk og ukrainsk historie», forsvaretsforum.no
• «Operasjon Ellisiv – vår støtte til Ukraina», forsvaret.no

• Adam av Bremen, redigert av R. Buchner, Darmstadt 1973
• Berg, Knut: «Haralds dronning Ellisiv», i A. Berg (red.): Harald Hardråde, 1966, s. 28–40
• Bugge, Alexander: Smaa bidrag til Norges historie paa 1000-tallet, 1914
• Heimskringla
• Koht, Halvdan: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1),bind 3, 1926
• Krag, Claus: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 2, 2000
• Storm, Gustav: «Harald Haardraades paastaaede Dobbeltgifte», i Historisk tidsskrift, rekke 3, bind 3, 1895, s. 424–429