Eva Ramm

Eva Ramm vokste opp i Bergen og gikk på katedralskolen der. I 1955 ble hun cand.psychol. ved Universitetet i Oslo og begynte umiddelbart som skolepsykolog på Nesodden, der hun var ansatt til 1971. I 1973–1977 var hun redaktør for tidsskriftet «Sykepleien» og i 1980–1982 psykolog ved Arbeidspsykologisk kontor i Fredrikstad. Hun spesialiserte seg i rådgivningspsykologi i 1983 og var pedagogisk-psykologisk rådgiver ved Skolesjefens kontor i Oslo i 1984–1988.

Hun har hatt en rekke kommunalpolitiske verv i Nesodden kommune. Hun startet den skolepsykologiske tjenesten i kommunen og var sterkt engasjert i å få i gang et ungdomssenter og en skole for evnesvake.

Eva Ramm debuterte i 1958 med romanen Med støv på hjernen, et spøkefullt innlegg i kvinnesaksdebatten som solgte i 55 000 eksemplarer i Norge og ble oversatt til seks språk. Den ble filmatisert i både Norge og Danmark.

Siden har hun utgitt en rekke romaner, blant annet Engel på vidvanke (1962), Mors tre hoder (1973), Kjære Sokrates (1981) og Elskeren Jeshua (1985), foruten de to kriminalromanene Skynd deg, min elskede (1986) og Mord i prestens hage (1992). I 1968 kom hennes første ungdomsbok, Noe må gjøres, fulgt av Ærlig talt! (1975). Kjære Sokrates gir et interessant og personlig bilde av antikkens Hellas, og Elskeren Jeshua vakte debatt på grunn av sin uvanlige fremstilling av Jesus.

Videre har hun gitt ut det hun selv kaller en «selvbiografisk dokumentar», Fra tro til virkelighet (1976), og essaysamlingen Epleslang i Eden (1989), foruten fagbøkene Det plurale jeg. Normalt å være spaltet? (1995) og Psykiatri til å bli gal av (2002). Hun har dessuten skrevet lokalhistorie og utallige artikler og levert bidrag til en rekke antologier. I 2006 ga hun ut selvbiografien Levende til stede, og i 2019 utga hun Vår forunderlige hjerne.

Eva Ramm har vært sterkt opptatt av metafysiske spørsmål. Som ung var hun spiritist og mente å ha hatt samtaler med representanter for en ikke-synlig, åndelig verden. Senere kom hun til at dette dreide seg om gestalter fra hennes eget indre. I Det plurale jeg skriver hun at opplevelsene dermed hadde en rasjonell forklaring.

I Det plurale jeg lanserer Ramm grunnprinsipper for en ny form for terapi. Det gjelder å lære menneskene hvordan de etablerer kontakt med sitt «plurale jeg», for at de på den måten skal greie å svare bedre på sine egne behov enn ved å holde seg til de personlighetsvarianter vårt samfunn ellers opererer med. På den måten vil de bli i stand til å møte andre med ny skaperkraft og til og med utvikle ansvarsbevissthet og medfølelse.

Denne teorien forutsetter at det finnes et uendelig antall mulige personligheter i oss, hevder Ramm. Selv ser hun på pluralteorien som en videreutvikling av tanker mange tidligere psykologer har vært i nærheten av, og hun hevder, stikk motsatt av hva en kunne tro, at pluralterapien sikrer eksistensen av et selvstendig jeg. Hun mener at dette nye jeg-konseptet fører til at vi alle har del i hverandre, og at den enkeltes indre også omfatter alle andre. Dermed er vi også medansvarlige for det som skjer i verden. Meningen med livet må derimot hver enkelt selv definere.

• Med støv på hjernen, 1958
• Engel på vidvanke, 1962
• Kvinnekall og mannefall, 1965
• Noe må gjøres, ungdomsroman 1968
• En gang var himmelen blå, 1970
• Mors tre hoder, 1973
• Ærlig talt!, ungdomsroman, 1975
• Fra tro til virkelighet, selvbiografisk dokumentar, 1976
• Stemmen, 1978
• Kjære Sokrates, 1981
• Elskeren Jeshua, 1985
• Skynd deg, min elskede, kriminalroman, 1986
• Epleslang i Eden, essays, 1989
• Mord i prestens hage, kriminalroman, 1992
• Det plurale jeg. Normalt å være spaltet?, fagbok, 1995
• Psykiatri til å bli gal av, fagbok, 2002
• Den trehodede guden og sønnene hans, 2005
• Levende til stede, selvbiografi, 2006
• Livssyn uten religion, 2008
• Med støv på hjernen, 50-års jubileumsutgave, 2008
• Og psykiateren skapte mennesket, 2010
• Vår forunderlige hjerne, 2019

• Norges litteraturhistorie
• psykologi

• Aschehougs forfatterside om Eva Ramm

• Norsk Biografisk Leksikon, 2. utgave
• Turid Løvskar (red.): Hvem er hun?, 1989