Flåmsbana – Store norske leksikon

Flåmsbana med Vatnahalsen. Banen har et fall på 865 meter over en strekning på bare 20 kilometer.

Flåmsbanen

Av Mittet Foto/KF-arkiv ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Flåmsbanens tog trekkes av to lokomotiver, og har krysning ved Berekvam stasjon.

Johannes Lundstrøm.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Flåmsbana er en sidelinje på Bergensbanen. Den går fra Myrdal stasjon på høyfjellet (866,8 meter over havet) til Flåm stasjon (2 meter over havet) innerst i Aurlandsfjorden, en arm av Sognefjorden. Flåmsbana er en turistattraksjon som har stor persontrafikk, spesielt i sommermånedene. I 2024 hadde Flåmsbana nær 960 000 reisende. Reisetiden er cirka én time.

Faktaboks

Også kjent som: Flåmsbanen

For å komme gjennom den bratte og trange Flåmsdalen går banen i 21 tunneler, derav en vendetunnel (Vatnahalsen), og tunnelene utgjør mer enn 1/4 av banens samlede lengde. Lengste tunnel er Nåli (1352 meter) like nedenfor Kjosfossen. En reise med banen viser spennende sider av norsk natur, og er også et bilde på ingeniørkunst av høyeste klasse. Ved Kjosfossen har togene stopp for at passasjerene kan gå ut og oppleve utsikten, og også se huldra i aktivitet.

Flåmsbana er 20,4 kilometer lang, har normal sporvidde og er elektrisk drevet. Den store høydeforskjellen, 865 meter, mellom Flåm og Myrdal har gitt banen det største stigningsforholdet på det norske jernbanenettet med en gjennomsnittlig stigning på 42 promille for hele banen (42 meter stigning per 1000 meter strekning). Sterkest er stigningen i øvre del av banen der stigningen er opptil 55 promille. Flåmsbana er den nest bratteste normalsporede adhesjonsbane i Europa.

Ved Flåm stasjon er det en dypvannskai som kan ta imot de største cruiseskipene. Dette har medført en betydelig økning i trafikken på Flåmsbana.

Historie

Flåmsbana ble vedtatt bygget av Stortinget i 1908, og hensikten var i første rekke å knytte midtre og indre del av Sognefjordområdet til resten av Sør-Norge via Bergensbanen. Det ble først i 1923 bevilget penger til byggingen, etter at man i flere år hadde drøftet ulike tekniske løsninger for anlegg og drift. Banen ble åpnet for midlertidig drift i 1940, for ordinær drift (med damplokomotiver) i 1942, men det var først i 1944 – etter at et nytt kraftverk i Kjosfossen var blitt satt i drift – at banen kunne åpnes for elektrisk drift. Ny stasjonsbygning i Flåm i privat bygg ble tatt i bruk i 1992.

Da banen ble vedtatt bygget i 1908, regnet en med et årlig passasjertall på 22 000. Trafikken skulle vise seg å bli langt høyere, særlig etter at en begynte å markedsføre den som en turistbane fra rundt 1960, blant annet som et ledd i rundturen «Norway in a nutshell». Fra slutten av 1960-tallet har trafikken vist særlig vekst. Banen hadde opprinnelig også godstransport, men denne ble nedlagt i 1992.

Rullende materiell

Til elektrifiseringen i 1944 fikk banen tre elektriske lokomotiver av type El 9, bygd spesielt for banen. Disse hadde fire bremsesystemer. I 1992 ble de opprinnelige lokene erstattet av tre ombygde lok av type El 11. Disse ble modifisert for bruk på Flåmsbana med endringer av det elektriske utstyret, bedre bremser og flere lyskastere.

Allerede i 1998 overtok lok av type El 17 driften på Flåmsbana. Her ble det ikke gjort noen endringer utover omlakkering til Flåmsbanas nye mørkegrønne farge. Samtidig fikk banen en ny generasjon personvogner, ombygd fra type B3. I perioder har det også vært brukt motorvognmateriell på banen. I tiår ble det på vinterstid brukt en motorvogn av type BM 64 fra Hardangerbanen. Senere ble det brukt motorvogner av type 69. I perioden 1992–1999 ble det på sommerstid innleid svenske motorvognsett av typen X10.

Fra 2019 er det fem lokomotiv av type El 18 som har overtatt driften på banen og har erstattet El 17. Lokomotivene kan mate energi tilbake til kontaktledningen når de bremser elektrisk. Man regner generelt, og ikke spesifisert for El 18 på Flåmsbana, at maks 5 MW teoretisk kan tilbakemates og at 20–30 prosent av dette anvendes.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (3)

5. januar 2014 skrev Geir Thorsnæs

Flåmsbanen hadde i 2013 716 000 passasjerer, 13 % flere enn året før. Dette står i et intervju Sogn Avis har hatt (publisert 02.01.2014) med Sivert Bakk,daglig leder i Flåm Utvikling som er selskapet som har det formelle driftsansvaret for banen (det trafikkmessige er satt bort til NSB). Ellers kan anførselen om at banen har "stor persontrafikk i sommermånedene" etter mitt syn misforstås i retning av at banen ikke har helårsdrift. Banen har daglige avganger hele vinteren.I siste avsnitt virker det noe uklart med "I tiår ble det på vinterstid brukt en motorvogn av type BM 64 fra Hardangerbanen. Senere ble det brukt .." Hva menes her med "senere"? I det hele tatt bør de fire siste setningene, bli klarere.Med hilsen Geir Thorsnæs(tidl. fagansvarlig for Sogn og Fjordane, dvs. i alle de fire papirutgavene av SNL)

7. januar 2014 svarte Kjell-Olav Hovde

Hei Geir. Gode innspill. Har du anledning til å legge inn et endringsforslag i teksten slik du mener det bør stå? Beste hilsen Kjell-Olav i redaksjonen.

19. april 2021 skrev Johannes Lundstrøm

Jeg savner oplysninger om nuværende generation af lokomotiver, der mig bekendt genererer strøm ved nedkørsel. I Fald det er korrekt synes jeg det er vigtigt også at berette, hvor stor en del af det opadkørende togs strømforbrug der hidrører fra det nedadkørende tog.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Jernbanelinjer

Tor Wisting