Gange-Rolv

Om Gange-Rolv som norsk høvding har vi ikke mange opplysninger. Han var sønn av Ragnvald Mørejarl og Hild, datter av en ellers ukjent høvding, Rolv Nevja, som han ble oppkalt etter. Sagaene forklarer tilnavnet hans med at han var så stor at han ikke kunne sitte på en hest (norrønt Gǫngu-Hrólfr, ’Rolv som går’). Ellers sies det at han lå mye ute i viking, og at Harald Hårfagre til slutt gjorde ham fredløs etter at han også hadde herjet i Norge. Hans mor skal ha klaget over dette i en skaldestrofe som er bevart.

Svært lite er overlevert om Rollos regjering i Normandie. Kildene kan berette at han lot seg døpe i 912, og han døde sannsynligvis en gang mellom 928 og 932. Rollos etterkommere satt som hertuger i Normandie frem til 1202, og hans sønnesønns sønnesønns sønn Guillaume (død 1087) ble konge i England i 1066 (Vilhelm Erobreren).

Norsk-islandsk historieskrivning var i middelalderen enig om at Gange-Rolv og Rollo var samme person. Det eldste skriftlige belegget finnes i den latinske Historia Norvegiæ (ca. 1180), som ble forfattet i Norge. Snorre forteller i sine kongesagaer at Gange-Rolv erobret Normandie etter først å ha herjet i området Hebridene – Irskesjøen – Frankrike, og at mange nordmenn bosatte seg i Normandie sammen med ham.

På slutten av 1800-tallet oppstod det en livlig debatt om hvem Rollo var. Diskusjonen, som delvis fulgte nasjonale skillelinjer (med danske og norske historikere på hver sin side), fikk særlig aktualitet i tiden frem mot Normandies store tusenårsfeiring i 1911. Et viktig punkt i debatten ved siden av Rollos identitet var hvordan man burde forstå begreper som «nordmenn» og «daner» i de middelalderlige kildene, og også hvor «dansk» eller «norsk» bosetningen i Normandie hadde vært.

Den danske historikeren Johannes Steenstrup startet debatten. Hans hovedargument var klare utsagn hos den franske historieskriveren Dudo av St. Quentin om at Rollo var dansk. Siden Dudo skrev sitt verk om de normanniske hertugene rundt 1020, syntes han å stå begivenhetene nærmere enn sagaskriverne, slik at hans versjon måtte foretrekkes. Samtidig betonte Steenstrup, med argumenter som foregrep den senere sagakritikken, hvor lite man egentlig kunne bygge på de norrøne sagaene.

Norske historikere – fremst blant dem Gustav Storm, Alexander Bugge og Ebbe Hertzberg – trakk derimot Dudos kildeverdi i tvil, og pekte på hvor fullstendig upålitelig hans fremstilling ellers er i det han skriver om Rollo og Danmark, med historiske og geografiske opplysninger som overhodet ikke stemmer. De la også vekt på at Rollo skulle ha hatt en datter, Gerloc (Geirlaug), hvis navn snarest tydet på en norsk forbindelse, og at det også på fransk grunn, i yngre skrifter enn Dudos, finnes en tradisjon om at Rollo var norsk.

Mens britiske, franske og norske forskere stort sett har tillit til den norsk-islandske overleveringen, har danske, svenske og tyske historikere fulgt Dudo.

Spørsmålet om hvem Rollo var, vil aldri kunne bli definitivt besvart. Men blant så vel norske som franske og britiske historikere er det nå vanlig å mene at bedømt ut fra kildene – og i valget mellom de to foreliggende mulighetene – er det tross alt mest som taler for en norsk opprinnelse.

25. september 1911 ble det i byparken i Ålesund under en stor folkefest avduket en statue av Rollo/Gange-Rolv. Statuen var en gave til byen fra Rouen i Normandie. Den er en bronsekopi av en originalstatue i marmor fra 1863, som står utenfor katedralen i Rouen.

• Norsk historie fra 800 til 1130
• Rollo
• vikingtiden

• Bugge, Alexander: «Gange-Rolv og erobringen av Normandie», i Historisk tidsskrift, rekke 5, bind 1, 1912, s. 160–196
• Heimskringla
• Hertzberg, Ebbe: «Traditionen om Gange-Rolv», i Historisk tidsskrift, rekke 5, bind 1, 1912, s. 197–247
• Historia Norvegiæ
• Koht, Halvdan: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 4, 1929
• Krag, Claus: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 3, 2001
• Musset, Lucien: «L’origine de Rollon», i Studia Nordica et Normannica, Paris 1997, s. 383–388
• Steenstrup, Johannes: Normannerne, bind 1, København 1876, s. 128–163 og 330–350
• Storm, Gustav: Kritiske Bidrag til Vikingetidens Historie, 1878