Hans Heinrich Scheel

Faktaboks

Hans Heinrich Scheel
Født
6. august 1668, Kolding, Danmark
Død
13. oktober 1738, København, Danmark
Begravelsessted
Vor Frue kirke, København
Virke
Offiser
Familie

Foreldre: Inspektør Joachim Scheel (1632–1685) og Margrethe Catharine Følchersahm (1641–1683).

Gift 18.9.1704 i Christiania med Benedicte Dorothea Gjords (28.10.1684–22.12.1752), datter av kjøpmann og justisråd Gjord Andersen (1651–1720) og Elisabeth Thrane (1650–1713).

Far til Hans Jacob Scheel (1714–1774); farfar til Frederik Otto Scheel (1748–1803).

Hans Heinrich Scheel
Hans Heinrich Scheel
Av /fotografering: Rune Aakvik/Oslo museum.
Lisens: CC BY SA 3.0

Hans Heinrich Scheel var en dansk ingeniøroffiser og hagearkitekt. Han hadde avgjørende innflytelse på forsvaret av Norge under den store nordiske krig.

Offiser

Scheel deltok med de danske leietropper på britisk side under felttoget i Flandern i årene 1690–1997 og i den tysk-romerske keiserens tjeneste i Italia og Ungarn i årene 1701–1704.

Under den store nordiske krig var Scheel generalkvartermester for den danske invasjonsarmeen i Skåne 1709–1710, ledet beleiringen og inntagelsen av Tønning i 1713–1714, Stralsund i 1715 og Wismar i 1716, og ble i 1717 utnevnt til generalkvartermester og sjef for fortifikasjonene i Norge. Som stabssjef for kommanderende general Barthold Heinrich von Lützow fikk Scheel avgjørende innflytelse på planleggingen og gjennomføringen av forsvaret mot den svenske invasjonen i Norge i 1718. Han planla den ikke utførte overgangen til Skåne i 1716, ifølge militærhistorikeren K. C. Rockstroh.

Etter krigen flyttet han tilbake til Danmark, ble hvit ridder i 1721 (våpen: en gullkronet, om seg selv buktende blå huggorm eller slange på sølvbjelke, som deler skjoldet i to røde felter, hvorav to sølvliljer i det øvre feltet; én sølvlilje i det nedre) og var fra 1728 generalløytnant av infanteriet og sjef for fortifikasjonsetatene i tvillingrikene (Danmark-Norge) og hertugdømmene samt kommandant i Citadellet Frederikshavn, Københavns festning. I 1733 ble han «Over-Generaldirektør» for fortifikasjonen.

Hagearkitekt

Etter at Frederiksberg slott ved København sto ferdig 1703, laget Scheel tegningene til den barokke Frederiksberg Slotshave.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Scheel, Christian Fredrik. Slekten Scheel i Danmark og Norge (3. utgave, 2011), særlig kap. 5: "Bente og Hans Heinrich Scheel og deres barn" (= s. 5.1-5.11-b)

Kommentarer (13)

skrev Axel Scheel

Scheel var ikke sjef for fortifikasjonene i Norge, men i Danmark og hertugdømmene (og i praksis også for Norge). Mvh. Axel Scheel

svarte Magne Njåstad

Hei, og tusen takk for innspill til artikkelen om H. H. Scheel. Jeg skal se på det i løpet av et par dager. Mvh Magne Njåstad

svarte Axel Scheel

Hei, Det var hyggelig å få svar fra en fagansvarlig igjen. Din interessante bok om Hauge gjør, at jeg imøteser ditt svar, for din bok var ikke tannløs som fx. Koht-boka nylig utgitt. Og husk: At jeg atter trekker frem disse frimurerne, hvis historiske betydning alltid blir undervurdert, er fordi Bratberg, nemlig, freidig og ukorrekt introduserer disse i Scheel-slektens historie! Men av spesielle grunner var Scheelene kommet i en slags konflikt med fx. Danneskiold-Samsøe-familien, tvillingrikenes mest fremtredende slekt - også i frimurerisk forstand. (Og når jeg nå er så heldig, at jeg er havnet FORAN min følgende kommentar, benytter jeg hér anledningen til å tilføye, at i den kommende setningen om, at "Noen videre omgang med tidens velstående kjøpmenn som Collett og Leuch", er de viktigste, avsluttende ord falt bort, nemlig: "synes det ikke å ha vært.") - Mvh. Axel

skrev Axel Scheel

Dessuten er det direkte feil - hele setningen: begge ledd - når Terje Bratberg hevder i NBL om H. H. Scheel og hans familie: "Slekten var rangadelig [denne nyskapte myte har jeg drøftet under SNL-artikkelen "Scheel-Scheele" i spørre- og kommentarfeltet der], og ved sitt ekteskap med datteren til en av Christianias rikeste menn fikk Scheel [!] innpass i handelspatrisiatet..." osv. Denne setningens 2. ledd står - også - i skjærende kontrast til de faktiske forhold, for snarere er det slik, som Christian Fredrik Scheel sier i sin bok "Slekten Scheel i Danmark og Norge mv" (3. utgave 2011) under omtalen av Hans Heinrichs sønn Hans Jacob Scheel til Frogner (det var jo HAN som bosatte seg fast i Norge) og hustru Catharine Christine v. Brüggemann (Brügmand): "Å dømme efter utvalget av faddere ved barnedåpene var den sosiale omgangen preget av militære kolleger og deres familier. Noen videre omgang med tidens velstående kjøpmenn som Collett og Leuch [også identisk med datidens frimureriske kjerne, for å si det forenklet, men treffende m.h.t. dette 'patrisiat']." Det er forøvrig først med Hans Jacobs sønnesønn, kommandanten på Oscarsborg (og farfar til brødrene Arne, diplomaten, og Olaf, legen: se NBL/SNL) Henrich Sigvard Scheel (1806-91), at nevnte "innpass" i aktuelle slektskrets - særlig -kan sies å ha funnet sted. For kommandanten var gift med to døtre av statsråden i Stockholm Jørgen Herman Vogt og hustru født Loren(t)zen, som på mangfoldig vis nedstammet fra slektene Stranger, Leuch osv., selve de mest fremtredende frimurer- og kjøpmannsslekter i byen. (Paradoksalt nok var de sentrale "frigjøringsmenn" i 1814 frimurere. De fjernet, som kjent, adelskapet i Norge, vel og bra. Men de erstattet den også med sin egen kvasiadel.) Mvh. Axel

svarte Axel Scheel

Jeg burde jo ha skrevet - for å være noe pirkete - at Eidsvollsmennene opphevet adelskapet i Norge, men også "erstattet det med sin egen kvasiadel". Men jeg pirker - først og fremst for igjen å kunne understreke dette paradoks og faktum, som lite drøftes i historiebøkene. Når de frimurere Falsen & co. lar jødeparagrafen bestå, er dette ille, og ille er det vel også, eller uparlamentarisk, å fjerne adelen, altså: vel og bra, men til FORDEL for et hierarkisk ordnet, hemmelig broderskap uten konkurranse? - A. S.

svarte Axel Scheel

KORREKSJON: Og nå ser jeg, at jeg har kommet til å utelate det viktigste i sitatet fra C. F. Scheels bok, og jeg avslutter derfor med å gjenta hans kloke observasjon i sin helhet (og de manglende ord er her gjengitt med blokkbokstaver av meg): "Noen videre omgang med tidens velstående kjøpmenn som Collett og Leuch SYNES DET IKKE Å HA VÆRT." - A. S.

svarte Axel Scheel

KORREKSJON 2: Jeg har vært for rask på labben i mitt forsøk på å slå to fluer i ett smekk ved uttrykket "de frimurere Falsen & co.", for Christian Magnus Falsen, "grunnlovens far" og antisemitt, som fraskrev seg sitt adelskap, var ikke selv frimurer; dét var det bare hans far, Enevold de Falsen, som var, og hán ble opptatt 1780 i logen St. Olaus til den hvide Leopard, men døde 1808. Men det var uansett nok av frimurere som var med på å trekke i trådene på Eidsvoll. - Såpass burde jeg ha visst med én gang, og jeg beklager denne forveksling av far og sønn. - A. S.

svarte Axel Scheel

Dessuten burde jeg ha skrevet: "...til FORDEL for et hierarkisk ordnet, hemmelig 'broderskap' uten konkurranse...", for her er slett ikke snakk om et kristent brorskap, men utelukkende om et kameraderiets brorskap (eller nettverksbygging), endog for de høyere frimurere stadfestet med den VII. grads blodblandingsrituale, som står i direkte strid med De hellige skrifters forbud (!) mot slikt. - A. S.

skrev Axel Scheel

Men Hans Heinrichs SØNN Hans Jacob Scheel ble 1752 sjef for hele festningsvesenet i Norge, da han dette år etterfulgte Michael Sundt (1679-1753) i stillingen. - A. S.

skrev Axel Scheel

Ved å følge C. F. Scheels tekst i familieboka av 2011, s. 5.2-5.9, danner jeg meg følgende bilde av H. H. Scheels karriere innenfor fortifikasjonsetaten(e) (etter først å ha vært avantgardefører, ja, jeg våger å påstå: en slags landjordas Tordenskiold m. h. t. mot under Den store nordiske krig, for så å ha "ledet beleiringen og inntagelsen av Tønning 1713-14, Stralsund 1715, Wismar 1716" mm ifølge militærhistoriker K. C. Rockstroh i Dansk biografisk leksikon): Side 5.6 (kursivert skrift, understrekete ord og fete typer er hér markert av meg med blokkbokstaver): "I 1712 besatte danskene hertugdømmet Bremen og tok STADE (ca. 30 km vest for Hamburg). Dette året ble H. H. S. chef for Fortifikationen ved hæren i Holstein." S. 5.7: "Efter general E. Wedels ønske ble Hans Heinrich i 1717 av general J. v. Scholten sendt opp til Norge, og her klarte han noenlunde å få til et samarbeid mellom de innbyrdes uenige og intrigerende generaler. Hans opphold i Norge har satt varige spor i landets befestningsvesen." - Så på sett og vis har Arntzen rett i, at han først må ha - i det minste - fungert som fortifikasjonssjef i Norge på et tidlig tidspunkt, men om eller når det har foreligget en offisiell utnevnelse, vet jeg ikke. Og aller først virket han i alle fall som utnevnt fortifikasjonssjef i hertugdømmene (foreløbig bare i Holstein), men så sies det riktignok s. 5.7: "Snart etter forlater familien Christiania og flytter til Rendsburg. 31. juli 1719 blir major, ingeniørkaptein MICHAEL SUNDT utnevnt til Scheels efterfølger som generalkvartermester og chef for Den norske fortifikationsetat. Samarbeidet mellom de to i tiden forut hadde slått gnister på grunn av uenighet om etatens organisasjon./ Den 26. august 1720 ble H. H. Scheel utnevnt til general av infanteriet...I 1728 [!] ble Hans Heinrich generalløytnant av infanteriet og chef for fortifikasjonsetaten i Norge, Danmark og hertugdømmene, og Frederik IV utnevnte ham den 30. august 1728 til kommandant i KASTELLET (Citadellet Frederikshavn, Københavns festning). - Så Jon Gunnar Arntzen utelater ikke bare alt om hertugdømmene, men han angir også feil utnevnelsesdato (år) for tidspunktet han ble "sjef for festningsbyggingen [!] i tvillingrikene". Det han nemlig ble i 1733 - ifølge DAA 1893, s. 424 - var (statskalenderen tilføyer også "Über-") "Generaldirektør for Fortifikationen", en ganske enestående tittel, som aldri tidligere var blitt brukt for denne overordnede stilling over de inntil da egentlig separate fortifikasjonsetatene (før den endelige og fullstendige sammensmeltning av hele monarkiets fortifikasjonsvesen 29. desember 1763). - Mvh. Axel

svarte Axel Scheel

KORREKSJON: Og jeg gjorde visst bare én feil denne gangen (?), ved å utelate det avsluttende anførselstegnet her: "KASTELLET (Citadellet Frederikshavn, Københavns festning)." - A. S.

svarte Axel Scheel

Men i mitt forslag av idag har jeg feilaktig kalt E. Olesen for "Olsens" i det siste avsnittet av begrunnelsen, som tar for seg Olesens manglende tyske kildebruk. Den beste kort-beskrivelsen av patrisierfamilien Scheles virke i Hamburg finnes i Friedrich Georg Buek: "Genealogische und Biographische Notizen über die seit der Reformation verstorbenen hamburgischen Bürgermeister" (1840), særlig s. 196-199 og 230-233; - boka finnes utlagt på nettet! - A. S.

svarte Axel Scheel

Og enda en feil har jeg gjort i begrunnelsen, hvor jeg skulle ha snakket om kong Christian V's yndling, jegermester Hahns befullmektigEDE jegermester Hans Scheel. Beklager igjen. - A. S.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Den store nordiske krigen

Ola Teige
førsteamanuensis i historie, Høgskulen i Volda