Hans von Bülow

Von Bülow kom fra en prominent adelsslekt. Han var et klavertalent, og fikk Friedrich Wieck og Louis Plaidy som lærere. Han ble kjent med Franz Liszt og Richard Wagner, og disse hjalp ham til de første oppgavene som dirigent i Zürich i 1850. Von Bülow giftet seg i 1857 med Franz Liszts datter Cosima, men hun forlot ham og giftet seg med Richard Wagner.

Von Bülow urfremførte Liszts klaversonate i h-moll i Berlin i 1857 og Pjotr Tsjajkovskijs klaverkonsert i b-moll i Boston i 1875. Han skal ha vært en av de første pianistene som hadde alle Ludwig van Beethovens 32 klaversonater på repertoaret.

Ved sin omhyggelige og nøyaktige innstudering og inspirerende tolkning ble von Bülow en av grunnleggerne av den moderne dirigeringskunst. Som hoffkapellmester hos kong Ludvig 2 av Bayern fra 1864 ledet han i München uroppførelsene av Wagners Tristan og Isolde (1865) og Mestersangerne i Nürnberg (1868).

Han var i 1867–1869 rektor og klaverlærer ved det nyetablerte kongelige musikkonservatoriet i München.

Von Bülow var i 1878–1880 hoffkapellmester i Hannover, og i 1880–1885 tilsvarende hos hertugen av Meiningen. I det nyskapende teater- og musikkmiljøet i Meiningen bygget han opp hofforkesteret til et av Tysklands ledende, og gjorde det til en viktig støttespiller for Johannes Brahms og den unge Richard Strauss. I 1887–1893 var han sjefdirigent for Berlinfilharmonien, og bidro vesentlig til at dette orkesteret fikk ry som et av verdens ledende.

På grunn av sykdom foretok von Bülow flere reiser til steder med varmere klima. Han døde på et hotell i Kairo i Egypt, 64 år gammel.

• Musikk i Tyskland
• piano

• Walker, Alan: Hans von Bülow: A Life and Times, 2009, isbn 9780199887989