Jørgen Kosmo

Kosmo ble født i Fauske i Nordland. Faren, forretningsfører Joachim Kosmo, hadde vært vararepresentant til Stortinget, men det var likevel ingen selvfølge at sønnen skulle følge i hans fotspor. Faren døde da Jørgen Kosmo var 11 år, og moren sto for oppdragelsen alene. Jørgen Kosmo likte å bruke hendene, og etter å ha tatt examen artium i 1968, ble han bygningsarbeider.

Kosmo giftet seg tidlig med Anne-Lise Sætermo, som han hadde kjent siden barndommen. I 1970-årene flyttet paret til Horten i Vestfold, og her jobbet han som bygningsarbeider i perioden 1969–1979. Det var også her gløden for politikk ble tent. Kosmo engasjerte seg i fagforeningen i Horten og ble etter hvert aktiv i Arbeiderpartiet.

Kosmo var medlem av Horten bystyre i perioden 1976–1985, av formannskapet i perioden 1980–1985, varaordfører i perioden 1980–1983 og ordfører fra 1984 til 1985. Men ordførerkjedet rakk han bare å bære i to år før han ble valgt inn som fast representant på Stortinget i 1985.

Jørgen Kosmo var vararepresentant til Stortinget i perioden 1981–1985 og deretter stortingsrepresentant fra Vestfold i perioden 1985–2005. I denne tiden var han leder av justiskomiteen på Stortinget i perioden 1989–1993 og av kontroll- og konstitusjonskomiteen i perioden 1997–2000.

I april 1993 ble han utnevnt til forsvarsminister i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering. Han forble statsråd frem til oktober 1997, også etter at Thorbjørn Jagland overtok som statsminister. Da Jens Stoltenberg dannet sin første regjering i 2000, var Jørgen Kosmo med som arbeids- og administrasjonsminister.

I sin siste periode på Stortinget fra 2001 til 2005 var han stortingspresident. Stillingen er formelt rangert som nummer to etter Kongen. Kosmo forble president til sommeren 2005. Da hadde han totalt bak seg 20 år i rikspolitikken.

Kosmo ble utnevnt til fylkesmann i Telemark 2004, men tiltrådte ikke. Han var riksrevisor fra 2006 til 2013.

• stortingspresident
• riksrevisor
• Arbeiderpartiet

• Olaussen, Lise Merete: Biografi i Norsk biografisk leksikon, 2. utgave