Jamaica Kincaid er en karibisk forfatter fra Antigua og Barbuda som regnes blant de fremste forfatterne i samtidslitteraturen. Hun har etablert seg i USA og er professor emerita i litteratur ved Harvard. Forfatterskapet hennes kjennetegnes særlig av feministisk og postkolonialistisk tematikk, og bøkene hennes har ofte selvbiografiske trekk.
Jamaica Kincaid
Faktaboks
Elaine Potter Richardson
- Født
- 5. mai 1949, Saint John's, Antigua og Barbuda


Bakgrunn
Jamaica Kincaid vokste opp i Antigua, og flere av bøkene hennes foregår der. Familien hadde det trangt økonomisk, og når Kincaid var seksten år gammel, tok moren henne ut av skolen så hun kunne hjelpe med å passe på de to yngre halvbrødrene. Kort etter sendte moren henne til USA for å jobbe som au pair. Familien forventet at Kincaid skulle sende penger tilbake til dem, men det gjorde hun ikke. Hun hadde ingen kontakt med familien i de neste 20 årene.
Hun tok navnet Jamaica Kincaid i 1973 da hun begynte å sende inn tekster hun hadde skrevet til tidsskrifter, blant dem The New Yorker, som ansatte henne i 1976. Hun forklarer selv at hun byttet navnet sitt for at familien hennes ikke skulle oppdage at hun skrev. Tekstene hun skrev i denne perioden behandlet ofte karibisk kultur. Bokdebuten hennes var novellesamlingen At the bottom of the river (1983).
Forfatterskap
Kincaids bøker omfatter mange og varierte tema, og har en tydelig litterær stil. Den første boken, novellesamlingen At the bottom of the river, har lyriske elementer, og mange trekk til felles med hennes senere arbeid. To romaner som fulgte etter – Annie John (1984; norsk utgave 2024) og Lucy (1990; norsk utgave 2022) – er sterkt selvbiografiske, noe som karakteriserer mange av Kincaids bøkene.
Mors egen historie (The Autobiography of My Mother, 1996; norsk utgave 2023) fokuserer på mor-datter-forhold og kolonialisme i Antigua. Jeg hadde en bror (My Brother, 1997; norsk utgave 1998) forteller om Kincaids bror, som døde av AIDS, og om hennes egen reaksjon til døden hans. A Small Place (1988) er en tredelt skildring av Antigua og hvordan landet ble ødelagt først av kolonialisme og etterpå av korrupsjon og turisme.
Talk Stories (2001) samler noen av tekstene Kincaid skrev for The New Yorker. I 2005 publiserte Kincaid en bok om en planteinnsamlingstur ved foten av Himalaya (Among Flowers: A Walk in the Himalaya). Sammen med My Garden Book (2002) viser boken Kincaids forhold til natur og hagearbeid, som for henne noen gang også har politiske elementer. I romanen See Now Then fra 2013 behandler Kincaid oppløsningen av et ekteskap og temaet tid.
Litterær stil
Kincaid er kjent for en poetisk litterær stil med rytmiske elementer, metaforbruk, elliptiske fortellinger, repetisjon og parallellisme. Novellen «Girl», som finnes i At the Bottom of the River, er et godt eksempel på hvordan Kincaid fokuserer på det daglige, legger vekt på små detaljer, og bruker repetisjon som stilistisk middel. Nesten hele fortellingen er en mors instruksjoner til datteren sin. De leses i én enkelt lang setning som fyller hele fortellingen: «Wash the white clothes on Monday and put them on the stone heap; wash the color clothes on Tuesday and put them on the clothesline to dry; don’t walk barehead in the hot sun; […] on Sundays try to walk like a lady, and not like the slut you are so bent on becoming.»
Kincaids stil kan minne om sang, og Autobiography of My Mother har for eksempel blitt beskrevet som å ha en hypnotisk rytme, og som et stygg meditasjon over livet i et vakkert språk. Annie John og Lucy er gode eksempler på Kincaids selvbiografiske stil. Annie John inneholder flere sammenhengende historier om en jente som vokser opp i Antigua. Tittelfiguren utvikler seg fra ung jente til sykepleier, og fra uskyldig naivitet til et mer realistisk perspektiv. Hun finner seg i et dilemma mellom å ønske seg en karriere utenfor Antigua og en tilknytning til familien og stedet der hun vokste opp. Boken har blitt rost for hvordan den formidler barndoms psyke. Lucy er en fortelling i førsteperson fra en ung jente fra Antigua som flytter til USA og sliter med være langt fra hjemland og moren sin. Hun jobber som au pair (i likhet med Kincaid selv) hos et velstående par for passe på deres døtre. Romanen forteller om hvordan Lucy prøver å finne seg til rette i en ny verden, og om hvordan hun første gang ser snø, står i en heis og så videre.
Tema
Noen viktige tema i Kincaids tekster er britisk og amerikansk imperialisme, kolonialisme, postkolonialisme, nykolonialisme, rasisme og makt. Andre viktige tema for henne er kjønn, seksualitet og mor-datter-forhold. Hun skriver også om klasse, utdanning og tid.
Utmerkelser (utvalg)
- Morton Dauwen Zabel Award
- American Academy and Institute of Arts and Letters, 1983, for At the Bottom of the River
- Lila Wallace Reader's Digest Fund annual writer's award, 1992
- Boston Book Review Fisk Fiction Prize og Anisfield-Wolf Book Award
- Prix Femina Étranger, 2000
- Lannan-prisen (Literary Award for Fiction), 1999
- Clifton Fadiman Medal, Center for Fiction, 2010, for Annie John
- The Paris Reviews Hadada-pris (for lifetime achievement), 2022
Publikasjoner (utvalg)
Romaner og selvbiografiske bøker
- My Brother (1997) Norsk utgave: Jeg hadde en bror (1999) Oversatt av Ingrid Haug.
- Lucy (1990). Norsk utgave: Lucy (2022). Oversatt av Åshild Lappegård Lahn.
- The Autobiography of My Mother (1995). Norsk utgave: Mors egen historie (2023). Oversatt av Kari og Kjell Risvik.
- Mr. Potter (2002).
- See Now Then (2013).
Andre bokpublikasjoner
- A Small Place (1988)
- Poetics of Place (1998).
- My Garden (1999).
- Talk Stories (2000).
- At the Bottom of the River (1983).
- Annie John (1985). Norsk utgave: Annie John (2024). Oversatt av Sissel Lie.
- Among Flowers: A Walk in the Himalaya (2005).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.