Faktaboks

Jan Wessel
Født
29. september 1684, Trondheim
Død
16. juli 1729, Trondheim
Virke
Sjøoffiser og overlos
Familie

Foreldre: Kjøpmann, rådmann Jan Wessel (1646–1716) og Maren Schøller (1656–1742).

Gift 1709 i Kristiansund med Maren Castberg (1689-1750). Datter av rådstueskriver Christopher Tygesen Castberg og Catharina Alhed Mühlenphort. Fikk før ekteskapet en utenomekteskapelig sønn med tjenestepiken Gjertrud Hansdatter, denne sønnen ble senere anerkjent som ekte.

Bror til sjøoffiseren og godseieren Caspar von Wessel (1693-1768) og sjøoffiseren Peter Tordenskiold (1690-1720).

Brorsønns dattersønn av Caspar Schøller (1582–1661); farfar til Johan Herman Wessel (1742–1785), Ole Christopher Wessel (1744–1794) og Caspar Wessel (1745–1818).

Jan Wessel var en norsk sjøoffiser og overlos, aktiv under den store nordiske krigen og senere. Han var en eldre bror til sjøhelten Peter Tordenskiold.

Ungdom

Jan Wessel ble født i Trondheim i 1684, som sønn av rådmannen og kjøpmannen Jan Wessel. Han gikk til sjøs i ung alder og seilte i handelsmarinen, blant annet som skipper på et av sine fars skip.

Sjøoffiser

Etter at elleveårskrigen brøt ut i 1709, var han kaptein på norske kapere og defenssjonsskip (væpnede handelsfartøyer). På samme tid led han store økonomiske tap da hans bygård i Trondheim brant og et av hans skip forliste.

I 1719 gikk Wessel Wessel derfor i den dans-norske marinetjeneste som månedsløytnant (midlertidig offiser). Dette må ha skjedd ved hjelp hans yngre bror Peter Wessel (fra 1716 Tordenskiold), som på samme tid hadde en høy stilling i flåten.

Overlos

Etter krigens slutt i 1720 ble Wessel i juni 1720 utnevnt til kaptein og tilsatt som overlos for det nordafjellske Norge i det nyopprettede statlige losvesenet i Norge. Dette embetet omfattet strekningen fra Åna Sira til Vardøhus festning lengst nord i landet, og var blitt opprettet etter initiativ av den tidligere marineoffiseren Gabriel Christiansen, som samtidig ble overlos sønnafjells. Wessels bror Peter Tordenskiold var medlem av Admiralitet som anbefalte Christiansens prosjektet for Kongen.

Overlosene fikk eneretten til å tilsette losoldermenn og loser i sitt distrikt. De statlige losene skulle sertifiseres av overlosene, og hadde enerett og plikt til å lose skip. For dettet kunne de ta avgift etter en fastsatt takst. Overlosene fikk en prosentdel av disse avgiftene.

Wessel bosatte seg i hjembyen Trondheim og ansatte 225 loser i 14 oldermannskap, fra Egersund i sør til Trondheim. Nord for Trondheim og opp til Senja fikk han på plass 71 loser, lenger enn dette dette klarte han ikke å få på plass en organisasjon.

I 1729 fikk Wessel kongelig tillatelse til å avstå sitt embete til kapteinløytnant Lorentz de Ferry for en sum på 300 riksdaler. Han døde imidlertid allerede samme år i Trondheim.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Teige, O., «Privatisert statsbygging. Kaptein Gabriel Christiansen og opprettelsen av et norsk losvesen 1719–1738», i Gurandsrud, E. og Teige, O. (redigert) Norsk loshistorie 1720–2020. Fra selvstendige næringsdrivende til statsansatte, Oslo 2023.
  • Topsøe-Jensen, T. A. og Marquard, E. Officerer i den dansk-norske søetaten 1660–1814 og den danske søetat 1814-1932, 2. bind s. 685–686
  • Wessel, G., Stamtavle over de ældre norske familier Wessel. Udgiverens Forlag. 1898. Digital versjonNettbiblioteket.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg