Joachim Holst-Jensen

Holst-Jensen var tilknyttet Centralteatret fra 1910 til 1925. Det vittige, tørrkomiske talentet hans gjorde at gled han naturlig inn i teaterets hverdagstone, og han spilte utallige roller i farser, lystspill og operetter.

Karakterroller som Rosiflengius i Det lykkelige skibbrud av Ludvig Holberg ga ham lyst til å prøve nye ting. På scenen Balkongen spilte han med sterk følelse jøden i Hevnens gud (1927). Fra 1928 var han tilknyttet Nationaltheatret.

Han var en av de få skikkelige gjøglerne i norsk teater. Han fikk uttrykk for den smittende spillegleden sin i mer lettbente stykker, men erobret også en fast posisjon i vår nasjonale dramatikk, blant annet som Petronius i Den vægelsindede av Holberg, Ehrenpreis i Kierlighed uden Strømper av Johan Herman Wessel, Styver i Kærlighedens komedie av Henrik Ibsen samt Lundestad i De unges forbund, også av Ibsen.

I tillegg regnes Holst-Jensen som en av de fremste norske filmskuespillerne, helt fra stumfilmens tid, med viktige roller i klassiske norske filmer som Tante Pose (1940), Helge Lundes Vigdis (1943) og Tancred Ibsens Storfolk og småfolk (1951).

Han var gripende som den aldrende sirkusklovnen i Arne Skouens Sirkus Fandango (1954), en rolle som var skrevet spesielt for ham, og huskes også som komponisten i okkupasjonsdramaet I slik en natt (1958), hvor han spilte mot Lalla Carlsen.

I 1946 utga han Holst-Jensen ruller opp.

• Joachim Holst-Jensen i Norsk biografisk leksikon
• norsk teaterhistorie
• norsk film
• komedie