John Churchill

John Churchill var en engelsk feltherre og politiker. Han ble født inn i en sterkt kongetro militærfamilie. Faren het Sir Winston Churchill (død 1688) og hadde vært kavalerikaptein for rojalistene under den engelske borgerkrigen. Siden dette var den tapende siden i krigen, led familien også økonomisk fram til restaurasjonen i 1660.

John Churchill kom tidlig i tjeneste for kong Karl 2.s yngre bror, hertug Jakob av York og utmerket seg i tapperhet. Han deltok blant annet i forsvaret av Maastricht mot Ludvig 14. i 1673. Etter alliansen mellom Frankrike og England kom Churchill imidlertid over i fransk krigstjeneste under feltherren Turenne. Han ble forfremmet til oberst og deltok i slagene ved Sinzheim og Ensheim i 1674.

Ved hjemkomsten inngikk Churchill et strategisk ekteskap med Sarah Jennings, som sto prinsesse Anna svært nær. Han forble lojal mot kong Jakob 2. da det ble avslørt at denne var katolikk, men han gikk over til Vilhelm av Oranien under den ærerike revolusjon i 1688. Churchill underkuet jakobittene i Irland i 1690. I 1701 fikk han overkommandoen i Nederlandene og vant sitt verdensry i den spanske arvefølgekrig, hvor han brøt ned Frankrikes kraft og bante vei til fred.

Han regnes som en av britenes største hærførere og er blant annet kjent fra slagene ved Blenheim (1704), Ramillies (1706) og Oudenaarde (1708). Allerede i 1682 fikk han den skotske tittelen «lord Churchill», i 1689 den engelske tittelen jarl av Marlborough, og 1702 ble han utnevnt til marki av Blandford og hertug av Marlborough.

Churchill og Sarah Jennings falt i unåde hos dronning Anna etter anklager om korrupsjon, ble hertugen ble avskjediget fra alle embeter i 1711. Ekteparet ble godt mottatt ved de europeiske hoffene og holdt kontakt med den antatte tronarvingen etter Anna, Georg av Hannover. Da Anna døde i 1714, besteg Georg den britiske trone, og han lot Churchill gjeninnsette som en av rikets øverste offiserer.