Kai Henmark

Henmark debuterte i 1960 som lyriker og novelleforfatter med Resandes ensak. Samme år publiserte han et et oppgjør med samtidspoesiens metaforbruk i avisen Dagens Nyheter, «Front mot formens tyranni», sammen med forfatterne P. C. Jersild, Sonja Åkesson og Bo Holmberg, hvor en større nærhet mellom tekst og leser ble etterspurt.

Tyngdepunktet i Henmarks forfatterskap ligger i hans eksperimentelle romaner, selv om han utga flere dikt- og novellesamlinger. Politiske og språkteoretiske resonnementer glir over i hverandre i hovedverket, trilogien Det vackra odjuret (1963), T. Bullo och fältmarskalken (1965) og Johan utan land (1966), der Henmark veksler mellom fri fabulering og dokumentasjon, mellom språklig eksperimentering, essayistikk og rent fiktive innslag.

I 1975 kom første del av et sviende oppgjør med misjonsbevegelsen og den institusjonaliserte kristendommen, Den som älskar sover inte. Utvalgte dikt i Där spårar jag livets växt kom i 1982.

• Sveriges litteratur